EXPH0600 - Studiespørsmål

Eksamensprep henta fra dokument vi fekk fra læreren med formålet:

“Spørsmålene i dette dokumentet egner seg som hjelpemiddel når du skal lære deg pensum. Hvis du kan svare utførlig på alle studiespørsmålene, er du godt forberedt til flervalgeksamen.”

Droppa å skrive eksempel for å korte ned teksten, men formulera forklaringe av dei ulike konsepta. Er ikke helt komplett, men nokså mye utfyllt. Læreboken er refererer alltid her til boken Tenk!.

Del 1: Argumentasjonsteori

Argumentasjon og debatt (kap. 1)

  1. I demokratiske samfunn har offentlig debatt flere formål. Hvilke formål nevner læreboken og hvordan er de begrunnet?

    Læreboken nevner følgende:

    1. Søken etter kunnskap
    2. Demokratisk legitimitet

    “Ifølge filosofen John Stuart Mill (1859/1991) er offentlig debatt viktig fordi det hjelper oss med å fremme kunnskap.”

    “Ifølge filosofen Jürgen Habermas (1996) er tilstedeværelsen av åpen og konsensussøkende offentlig debatt en forrutsetning for legitimiteten til et politisk styre.”

    Læreboken begrunner det på følgende vis:

    “Mills ideal er at deltakere samarbeider om å forbedre sine oppfatninger, og de bidrar til samtalen i forsøk på å oppnå dette målet … Til tross for at politikere er oppdatt av å kjempe for sine saker og vinne velgere, så deltar de også i debatter for å finne ut hva som er den beste løsningen på samfunnsproblemer.”

    “Offentlig debatt er en måte å berettige de politiske beslutningene på, men krever at debatten foregår på en anstendig måte. For det første må den være åpen for alle i samfunnet, og deltakerne må behandles som likeverdige. For det andre må debatten foregå gjennom rasjonell og saklig argumentasjon.”

  2. Det finnes noen allmenne idealer som gjøres gjeldende som normer i den offentlige debatten. Hvilke debattnormer nevner læreboken, hvordan er de begrunnet og hva regnes som klare brudd på disse normene? Bruk eksempler i svaret ditt.

    Læreboken nevner direkte følgende debattnormer:

    1. Vær forberedt på å gi grunner for oppfatningene dine.
    2. Forsøk å bidra med riktig informasjon.
    3. Forsøk å bidra med relevant informasjon.

    Men også indirekte følgende:

    1. Ta deg tid til å vurdere evidens for argumentene dine.
    2. Du må forsøke å være upartisk i vurderingen.
    3. Du bør trekke tilbake påstander som viser seg å være feil.

    Læreboken begrunner de på følgende vis:

    “Det er fullt mulig å si ting som er sanne uten at du har tatt deg bryet om å sjekke om du egentlig har rett.”

    “Hvis du tviholder på standpunktet ditt samtidig som du nekter å forklare hvorfor du tror som du gjør, så stopper debatten opp.”

    Læreboken nevner følgende brudd på debattnormene:

    1. Bullshitting
    2. Løgn
    3. Personargumenter
    4. Stråmannsargumentasjon

    Læreboken begrunner de på følgende vis:

    “Ifølge filosofen Harry Frankfurt (2005) er en av de største utfordringene for offentlig debatt at folk ofte farer med bullshit. Med det mener han at mange som deltar i den offentlige debatten, ikke bryr seg om hvorvidt det de sier, er riktig eller relevant.”

    “Når du lyver, så utytter du det faktum at publikum forventer at du forsøker å si noe riktig.”

    “Den retoriske strategien bak personargumentasjon er ganske enkel. Hvis tilhørerne får et negativt inntrykk av personen, så vil de ha mindre tillit til påstandene vedkommende hevder. … Legg merke til at denne strategien kan brukes helt uavhengig av om argumentet er godt eller dårlig.”

    “Når du skal gjengi andre synspunkter enn ditt eget, kan det være fristende å fremstille dem som mindre rimelige, eller mer kontroversielle, enn de egentlig er. I slike tilfeller har du laget en stråmann, og hvis du bruker stråmenn i din argumentasjon, kaller vi det stråmannsargumentasjon.”

  3. Gjør kort rede for forskjellen mellom argumenters retoriske og logiske funksjon.

    Læreboken nevner følgende:

    “Så argumenter har i alle fall én opplagt funksjon: Vi bruker dem til å overbevise andre. Vi skal kalle dette argumentets retoriske funksjon." 

    “At argumenter kan støtte (eller motargumenter svekke) et standpunkt, skal vi kalle argumentenes logiske funksjon”

    Forskjellen kan kanskje belyses ved at et argument kan være svært overbevisende (men ikke riktig), og et annet svært lite overbevisende (men riktig).

  4. Forklar, ved hjelp av egne eksempler, forskjellen på et arguments riktighet og relevans.

    Standpunkt: Jeg bør spise frokost nå

    1. Relevant og Riktig: Man trenger daglig næring, det er langt på dag og du har ikke spist enda.
    2. Irrelevant, men Riktig: Det regner ute.
    3. Relevant, men Uriktig: Jeg rekker ikke spise frokost fordi jeg må fortsette å skrive.

    …

Argumentasjonsanalyse (kap. 2)

  1. Forklar termen argumentasjonsstruktur, slik den brukes i læreboken.

    Jeg forstår det slik: (siterer ikke læreboken her)

    Argumentasjonsstruktur er påstander satt i sammenheng. Argumenter kan støttes av andre argumenter i noe som utgjør en slags trestruktur. Argumentene betegnes ulikt avhengig av hvordan de relaterer seg til hverandre.

    En enkel argumentasjonsstruktur har et standpunkt. Standpunktet støttes av standpunktargumenter under seg. De kalles også direkte argumenter. Slike støttes gjerne videre av indirekte argumenter. Indirekte argumenter kan igjen støttes videre av andre indirekte argumenter.

    Argumenter formuleres ofte eksplisitt, men ikke alltid. Implisitte argumenter er de som inngår i argumentasjonen, men som ikke formuleres eksplisitt.

  2. Forklar kort hva som menes med normativ argumentasjon. Hva er grunnene til at det i en argumentasjonsanalyse er viktig å skille mellom deskriptiv og normativ argumentasjon?

    Jeg forstår det slik: (siterer ikke læreboken her)

    Man skiller gjerne mellom det deskriptive og normative. Det følgende er et eksempel på en deskriptiv påstand:

    “Det serveres pinnekjøtt på Julaften.”

    Man vil kunne observere om det denne påstanden refererer til stemmer når Julaften kommer. En tilsvarende normativ påstand ville vært:

    “Det bør serveres pinnekjøtt på Julaften.”

    En av grunnene til at man gjerne skiller mellom deskriptive og normative påstander er fordi normative påstander ikke kan observeres. Jeg kan ikke observere om det bør serveres pinnekjøtt. Det er en bedømmelse jeg påfører.

  3. Noen argumenter for et standpunkt er satt sammen av flere påstander. Forklar hva som er spesielt med slike sammensatte argumenter. Bruk eksempler.

    Jeg forstår det slik: (siterer ikke læreboken her)

    Noen påstander (på samme nivå i en argumnentasjonsstruktur) må settes sammen for å utgjøre et argument. Dette kalles gjerne sammensatte argumenter. Et klassisk (bokstavelig talt) eksempel på sammensatte argumenter er følgende syllogisme:

    1. Alle mennesker er dødelige
    2. Sokrates er et menneske
    3. Derfor er Sokrates dødelig

    Dersom standpunktet er: “Sokrates er dødelig”, så har det ikke noe å si at han er et menneske hvis mennesker er udødelige. Det har heller ikke noe å si at alle mennesker er dødelige hvis Sokrates er en olympisk gud (le antique standpunkt).

  4. Hva innebærer det at implisitte påstander inngår i et argument? For hvert av de følgende argumenter, finn en eller flere implisitte påstander som man rimeligvis kan tenke seg inngår i argumentet:

    Eksempler fra Oppgaveteksten:

    a. “Vesken min står ikke i gangen, og den ligger heller ikke i bilen. Altså må den være på kontoret.”

    b. “Utbygging av kjernekraft i Norge er et dårlig klimatiltak. For kjernekraft tar minst ti år å bygge ut.”

    c. “Anne fikk lov til å se filmen. Da må jeg også få lov.”

    Jeg forstår det slik: (siterer ikke læreboken her)

    a. Implisitt argument: Vesken kan ikke være på noen andre steder enn i gangen, bilen og på kontoret.

    b. Implisitt argument: Klimatiltak som tar ti år å bygge ut er dårlige klimatiltak.

    c. Implisitt argument: Jeg bør få lov til å se alle filmene Anne får lov til å se.

  5. Hva er forkjellen mellom en innvending mot et arguments relevans og en innvending mot dets riktighet? Lag egne eksempler som illustrerer forskjellen.

Argumentasjonsvurdering (kap. 3)

  1. Hva kjennetegner deduktive argumenter? Gi noen eksempler (andre enn dem i pensumboka) på argumenter der standpunktet er en deduktiv følge av argumentet.

    Deduktive argumenter er argumenter hvor konklusjonen følger med nødvendighet dersom premissene stemmer og argumentet ikke inneholder logiske eller strukturelle feil.

    Lokalt eksempel på deduktivt følge:

    1. Alle ogifte mannfolk e ungkara
    2. Ej e ogifte
    3. Derfor e ej ungkar

    Men det følge for eksempel ikkje deduktivt at ej derfor he dobbelseng. Det måtte isofall våre ei induktiv stereotypisk generalisering. E’kje alle sunnmøringane so kjøme frå Ørsta…

  2. Angi noen hovedtyper av induktive argumenter. For hver hovedtype, gi en eller flere eksempler (andre enn dem i pensumboka) på argumenter av den typen.

    Jeg forstår det slik: (siterer bare læreboken på noen av argumentformene)

    Man klassifiserer gjerne induktive argumenter i induktive:

    • Generaliseringer
    • Syllogismer
    • Analogier
    • Abduksjoner

    De to første klassifiseringene ovenfor er motsetninger i den forstand at de går i motsatte retninger. Generaliseringer trekker generelle konklusjoner basert på et bestemt utvalg tilfeller. Syllogismer trekker konklusjoner om et bestemt tilfelle basert på en generalisering. Analogiargumenter går til forskjell fra enkelttilfelle til et annet enkelttilfelle. Den siste klassifiseringen abduktive argumenter, går ut på å best mulig forklare observasjoner.

    Eksempler (svært) inspirert fra læreboken:

    Generalisering

    1. n tilfeller [eller n%] av observerte objekter med egenskap F har egenskap G
    2. Alle objekter med egenskap F har egenskap G

    Syllogisme

    1. De fleste (eller et stort antall) tilfeller av observerte objekter med egenskap F har egenskap G
    2. x har egenskap F
    3. x har egenskap G

    Analogi

    1. x og y er like i hvisse henseende
    2. x har egenskap F
    3. y har egenskap F

    Abduksjon

    Ikke like lett å formulere formellt:

    1. Utforsk mulige forklaringer på et fenomen.
    2. Evaluer forklaringene i lys av tilgjengelig data.
    3. Velg den mest plausible forklaringen.

  3. Forklar hvordan vi vurderer relevansen til argumenter av ulike typer. 

    Generalisering

    I vurdering av generaliseringers relevans er det viktig å se på argumentets størrelsesorden og representativitet. Jo større utvalget som representeres er og jo mer representativt utvalget er for klassen, jo større relevans.

    Syllogisme

    Det er fortsatt størrelsesorden og representativitet som er hovedkriteriene i vurdering av syllogismer. Men, representativitet tar en større rolle dersom man forrutsetter at argumentet baseres på en god generalisering.

    Analogi

    To gode kriterier for å vurdere analogiargumenter er relevante likheter og ulikheter. Støtter de relevante likhetene argumentet på tross av de relevante ulikhetene?

    Abduksjon

    Det er fire gode kriterier når det kommer til å vurdere abduksjon:

    1. Forklaringskraft
    2. Konservativitet
    3. Enkelhet
    4. Konkurranse

    I hvilken grad forklarer faktisk standpunktet observasjonen? I hvilken grad harmoniserer forklaringen med eksisterende oppfatninger? I hvilken grad er det en enkel forklaring? Forklarer standpunktet observasjonen bedre enn andre?

Del 2: Vitenskapsfilosofi

Hva er vitenskap, hypotetisk-deduktiv metode, falsifikasjonisme og bekreftelse (kap. 4–7)

  1. Hva er epistemologi? Hvilke overordnete epistemologiske spørsmål er sentrale for vitenskapsfilosofien?

    I læreboken står det følgende:

    ”Epistemologi, læren om kunnskap, omfatter spørsmål som: Hva gjør noen oppfatninger mer berettigede enn andre, hvilke ressurser har vi for å tilegne oss kunnskap, hva gjør at vi tar feil, og hva bør vi gjøre for å unngå det?"

  2. Hvorfor trenger vitenskapen metoder?

    Læreboken forklarer det slik:

    “Poenget med vitenskapelige metoder er ikke at vitenskapsfolk skal slutte å være utsatt for bias. … Poenget er snarere å benytte metoder og teknikker som som hindrer undersøkerens bias fra å påvirke resultatet.”

  3. Hva er hypotetisk-deduktiv metode, og hva er de forskjellige stegene i «skjemaet»?

    Læreboken formulerer det slik:

    Vi kan oppsummere HD-skjemaet som fire steg:

    1. Formuler en hypotese h
    2. Utled en (beskrivelse av en) observasjon e fra h: noe som må (eller iallefall bør) være tilfellet dersom h er sann.
    3. Hypotesen må testes: sjekk om e faktisk inntreffer.
    4. Dersom e inntreffer, er h bekreftet. Dersom e ikke inntreffer, er h avkreftet.

    Jeg forstår dette slik: (siterer ikke læreboken her)

    HD-metoden inkluderer både abduksjon, induksjon og deduksjon. Dersom man lar seg fascinere av et fenomen og ønsker å forstå det, begynner man gjerne med abduksjon (utforske mulige forklaringer). Når man har analysert mulige forklaringer av fenomenet, vil man kunne benytte seg av en slik hypotese til å utlede en prediksjon. Dersom det er praktisk mulig å teste prediksjonen kan dette benyttes til å enten støtte eller avkrefte en gitt hypotese (induksjon). Dersom testene avkrefter hypotesen kan man dedusere at hypotesen er usann.

  4. Det sies ofte at det er en asymmetri mellom bekreftelse og avkreftelse? Hva ligger i denne påstanden, og stemmer den?

    Jeg forstår det slik: (siterer ikke læreboken her)

    At en testobservasjon stemmer med en hypotese én gang, betyr ikke nødvendigvis at alle testobservasjoner vil. Kanskje det finnes ukontrollerte variabler hypotesen og/eller testen ikke tar høyde for enda? Man vil derfor typisk gjennomføre flere varierte testobservasjoner for å se hvor godt og hvor ofte prediksjonen(e) stemmer.

    Dette hinter om at positiv hypotesetesting dreier seg om induksjon. Jo større utvalg bekreftende representative observasjoner, jo mer sannsynlig er hypotesen. Det finnes derfor ingen garanti for at en hypotese stemmer “fordi observasjoner”.

    På en annen side kan man trekke direkte deduktive slutninger på grunnlag av avkreftelse. Dette følger formen til modus tollens som er en gyldig deduktiv argumentform. Dersom man mener en hypotese er feil vil en avkreftelse være (logisk) sterkere enn å utføre mange positive tester for en alternativ hypotese. Men hvorfor ikke begge?

  5. Hva, ifølge Popper, skiller vitenskap fra pseudovitenskap? Gi eksempler på påstander eller idéer Popper ville karakterisert som pseudovitenskapelige. Er det noen utfordringer knyttet til Poppers demarkasjonskriterium?

    Læreboken forklarer det slik:

    “Karl Popper (1959; 1963) foreslo falsifiserbarhet som demarkasjonskriterium for vitenskapelighet, altså kriteriet som skiller vitenskap fra ikke-vitenskapelige påstander. At en hypotese eller påstand er falsifiserbar, innebærer at det må være mulig å vise at den er usann, dersom den faktisk er usann.”

    Jeg forstår dette slik: (siterer ikke læreboken her)

    Dersom mulighet for falsifikasjon er et nødvendig kriterium for at noe skal kalles vitenskap kan man konkludere følgende:

    1. “Jorda er flat” er en vitenskapelig påstand.
    2. Freuds psykoanalyse er pseudovitenskap.

    Den første påstanden er vitenskapelig fordi den kan falsifiseres. Freuds psykoanalyse er på andre siden ansett som pseudovitenskap fordi det ikke kan falsifiseres.

    Blant vitenskapelige påstander vil alle påstander i utgangspunktet være likeverdige i streng falsifikasjonisme. Én ufalsifisert teori er ikke mindre ufalsifisert enn en annen, selv om den ene kan være mye grundigere testet enn den andre.

  6. Hva motiverer Poppers falsifikasjonisme, og hva går falsifikasjonismen ut på?

    Jeg forstår det slik:

    Falsifikasjonismen er Karl Popper’s svar på induksjonsproblemet (etter David Hume).

    Læreboken formulerer det slik:

    “Poppers svar på induksjonsproblemet er radikalt. Vi mottar, ifølge Poppers falsifikasjonisme, aldri induktiv bekreftelse. Dersom vi får observasjonene hypotesen predikerer, kan vi i beste fall si at hypotesen ennå ikke er falsifisert, ikke at den er bekreftet eller sannsyneliggjort.”

  7. Hva går Quine-Duhem-tesen ut på, og hvorfor innebærer den en utfordring for Popper? Finnes det andre gode svar?

    Jeg forstår det slik:

    Quine-Duhem-tesen (ikke testen Elias) påpeker at en teori aldri testes i isolasjon. Den utgjør et problem for Popper fordi falsifikasjonismen ikke fremlegger et rasjonellt kriterium for hvilken eller hvilke hypoteser som må forkastes når en hypotesetest avkrefter <noe> (fra et falsifikasjonistisk synspunkt).

    Boken sier følgende om Quine-Duhem-tesen:

    Steg 2 i HD-skjemaet har i praksis ikke formen hvis h så e:

    “Dersom denne trebiten er 10000 år gammel, vil karbondatering gi oss følgende avlesning …,”

    men

    hvis h (og h1 og h2 og h3 …) så e:

    “Dersom denne trebiten er 10000 år gammel (og testutstyret fungerer, og halveringstiden for C14 faktisk er 5730 år, og biten ikke er forurenset av annet materiale, og …) vil karbondatering gi oss følgende avlesning.”

  8. Hvordan ser Popper for seg at vitenskapen gjør fremskritt?

    Læreboken inkluderer følgende eksempel:

    *“La oss si at vi ønsker å finne ut om fugler som lagrer mat om vinteren, faktisk husker nøyaktig hvor lagrene er. En mulig test kan gå ut på å merke seg nøye hvorfuglene lagrer maten om høsten innenfor et avgrenset område, og så - for eksempel gjennom å se etter spor i snøen om vinteren - følge med på om fuglenes senere leting etter lagrene er vilkårlige eller sentrert rundt der maten faktisk ble gravd ned. …

    Ettersom vi ser at fuglesporene er konsentrert rundt stedene der maten faktisk ble gravd ned, er 0-hypotesen ‘fuglene leter vilkårlig’ falsifisert.”*

    Jeg forstår det slik:

    Popper mener vi gjør vitenskapelige fremskritt gjennom å avkrefte 0-hypoteser. Dette er fremskritt fordi kunnskapen vår om det vi studerer øker (selv om den er negativ).

  9. Overraskelsesprinsippet: Hva avgjør i hvilken grad en observasjon bekrefter en hypotese? Hvilken rolle spiller det hvor overraskende observasjonen er? Hvilken rolle spiller det hvor godt bekreftet hypotesen allerede er? Bruk eksempler.  

    Jeg forstår det slik:

    En utfordring med hypotesetesting er å bestemme i hvilken grad en bekreftende test påvirker sannsynligheten til hypotesen. Man har ofte en intuisjon om at noen mulige årsaker er “mer mulige” enn andre, mer sannsynlig årsaken til observasjonenm, eller støttende i større grad.

    Læreboken beskriver det slik:

    “Eksempel: Vi etterforsker et øksedrap og lurer på om butleren er morderen. En observasjon som hypotesen ‘butleren er øksemorderen’ predikerer, er at butleren har hender. Dersom han ikke har hender, er hypotesen avkreftet - det er vrient å være øksemorder uten hender. La oss si at vi observerer at han har hender, som hypotesen forrutsa. Men vi kan ikke si at hypotesen dermed har mottatt særlig bekreftelse. … På den andre siden, dersom han har hender, en øks med offerets DNA og et motiv, ville vi nok si at hypotesen har blitt relativt godt bekreftet.”

    Jeg forstår det slik:

    Overraskelsesprinsippet er et prinsipp som skal kunne hjelpe en å navigere bekreftelsesgrad.

    Læreboken inkluderer følgende:

    “Skal vi holde fremstillingen på et intuitivt nivå, summerer Elliot Sobers overraskelsesprinsipp opp mye av dynamikken (Sober, 2004, s. 42): En observasjon e bekrefter hypotese h i den grad:”

    1. e er forventet (ikke overraskende) dersom h er sann.
    2. e er overraskende dersom h er usann.

    Mine egne tanker:

    Det handler altså da ikke om å “bli overrasket” eller “blown away” av en obsevasjon, men om observasjonen utifra hypotesen er forventet og overraskende dersom hypotesen er feil.

Vitenskap og verdier (kap. 8)

  1. Nevn noen måter verdier påvirker vitenskapelig arbeid på. I hvilken utstrekning og på hvilke måter utfordrer forskjellige typer verdipåvirkning «vitenskapens objektivitet»?

    Verdiene til forskere og eksterne interessenter vil kunne påvirke hva som forkes på. Medisinsk forskning kan f.eks påvirkes av hvilken medisin det er mest lønnsomt å selge. Medisiner til sjeldnere sykdommer er typisk mindre lønnsomme enn medisiner mange trenger.

    Forskning kan også bli påvirket av individuelle forskere sine verdier og interesser. En forsker’s politiske meninger, identitet og personlige forutsetninger vil påvirke hva de ønsker å undersøke. En forsker eller et institutt sitt ønske for prestisje har også en innflytelse.

    Det er mer lukrativt å undersøke nye, potensielt gjennombruddsskapende tema, siden dette vil medføre prestisje. Å gjøre en undersøkelse som trolig vil bekrefte det som allerede er konsensen tar like mye arbeid, men har mindre personlig utbytte for forskeren. Verdier påvirker også hvordan resultater tolkes. For eksempel ved kategorisering av arter, planeter.

  2. Hva går KUDOS-normene ut på? Hvordan er de ment å komplementere vitenskapenes epistemiske normer?

    KUDOS står for:

    1. Kommunisme
    2. Universalisme
    3. Desinteresse
    4. Organisert Skeptisisme

    Dette er prinsipper med hensikt å tilrettelegge sant, bredt og pålitelig kunnskapsløft gjennom vitenskap og forskning. Kommunisme (i begrenset betydning) refererer til at å gjøre forskning åpen og transparent er fordelaktig for alle.

    Dette prinsippet er blant annet relatert til Organisert Skeptisisme hvor en nødvendig forrutsetning for dette er nettopp muligheten for mange øyne å se på samme forskning.

    Det er også en nødvendig forrutsetning for Disinteresse. Dersom man er redd en konklusjon har blitt dratt på grunnlag av bias eller interesser, har man muligheten til å undersøke prosessen og kanskje gjenprodusere den selv (sjekke om det stemmer).

    Universalisme handler om å bruke universelle kriterier i vitenskapelig vurdering, kontra ting som kan knyttes til individer og/eller meninger.

  3. Hva menes med påstanden at kunnskap er situert? Hva menes med standpunktepistemologi?

    Læreboken definerer det slik:

    "Standpunktepistemologi: Synet at ens sosiale posisjon påvirker hvilke aspekter av virkeligheten en har tilgang til, og at særlig marginaliserte grupper kan ha epistemologiske fordeler når det gjelder bestemte forhold."

    Jeg forstår dette slik:

    I dette synet er underrepresentasjon av minoriteter et epistemisk problem for vitenskapen ettersom minoritetsgrupper vil kunne løfte frem ting som majoriteten overser. Dersom man drar det enda lenger, vil noen hevde at det finnes kunnskap som kun er tilgjengelig for mennesker med en viss sosio-kulturell bakgrunn eller minoritetssynspunkt.

<!-- -->

  1. Hvordan kan situeringen av kunnskap benyttes til å problematisere KUDOS-normene?

    Jeg forstår det slik:

    Noe av formålet med KUDOS-normene er at man skal ta de til seg på individnivå. Men, hvis kunnskap, overbevisninger osv. er situert, er det naivt å tro at dette vil løse problemene KUDOS-normene ble utformet for. Longino vil f.eks argumentere for at man rett og slett aksepterer at man ikke kan bli nøytral og heller å gjøre nøytralitet om til et kollektivt prosjekt.  

Vitenskapens utvikling, paradigmer, enhet (kap. 9–10)

  1. Forklar uttrykkene “paradigme” og “normalvitenskap” i Kuhns teori om vitenskapenes utvikling.

    Et paradigme er en måte å tenke og forstå ting på. Det kan sammenlignes litt med en boble man befinner seg på innsiden av. I en normalvitenskapelig periode jobber man utifra og innad i dette paradigmet. Man stiller altså ikke direkte spørsmål til måten man forstår og tenker om vitenskap og grunnforestillingene dette bygger på.

    I følge læreboken inneholder et paradigme følgende komponenter:

    • Et sett verdier: felles ideer om hva som er gode metoder eller kriterier for å evaluere hypoteser og avgjøre hva som er interessante spørsmål eller relevante data.
    • Et sett teoretiske forrutsetninger: felles bakgrunnsoppfatninger om hvordan fenomenene som skal studeres henger sammen, og deres natur.
    • Et begrepsapparat: felles språk og verktøy for å sortere og kategorisere data og fenomener slik at resultater kan tolkes og sammenlignes.
    • Et sett modeller og mønstereksempler på vitenskapelig arbeid som har vært særdeles vellykket utført innenfor paradigmet.

  2. Hvordan utfolder en vitenskapelig revolusjon seg, ifølge Kuhn?

    En vitenskapelig revolusjon forstås som et paradigmeskifte i Kuhns tankegang. I et paradigmeskifte er det mer enn akkummulering av ny kunnskap. Det blir typisk gjort store observasjoner som markerer brudd i det teoretiske rammeverket man har fra før. For å da forklare de nye observasjonene må et paradigmeskifte til. Dette fører typisk til at man må stille andre spørsmål, muligens utvikle nye metoder, forvente nye svar osv.

    I sammenheng med første spørsmål kan det forklares slik at observasjonene utfordrer ikke bare en teori, men:

    • Settet med felles verdier
    • De felles teoretiske forrutsetningene
    • Begrepsapparatet (kanskje man må omformulere eller finne på nye begreper?)
    • Modellene og mønstereksemplene for hva vitenskap er for noe.

  3. Hvordan skiller Kuhns og Poppers syn på vitenskapens utvikling seg fra hverandre?

    Popper og Kuhn skiller seg blant annet på vitenskapelig fremskritt. Der hvor Popper mener det eneste man kan kalle vitenskapelig fremgang er å avkrefte (noe negativt), vil Kuhn se vitenskapelig fremgang som noe positivt. I en normalvitenskapelig fase skjer dette gjennom arbeid innad i paradigmet. I en vitenskapelig revolusjon skjer dette gjennom å forme et nytt paradigme.

    Poppers bilde blir ifølge læreboken litt for enkelt når det kommer til vitenskapelig fremgang i lys av Kuhn fordi han ikke tar stilling til paradigmeteorien. I lys av Quine-Duhem-tesen blir det f.eks en pragmatisk nødvendighet å ikke stille spørsmål til vitenskapelige grunnforestillinger i hypotesetesting (det falsifikasjonisme handler om). Hvordan skal man da ta stilling til paradigmeskifter i Popper’s falsifikasjonisme? Poppers modell tar kun hensyn til det som vil være normalvitenskap hos Kuhn.

  4. Hva ligger i uttrykket «inkommensurabilitet»?

    Begrepet i seg selv peker ut et forhold mellom to ting som ikke har grunnlag for sammenligning. I følge Kuhn er paradigmet etter en vitenskapelig revolusjon til en hviss grad inkommensurabelt med det forrige.

  5. Hva betyr det å si at observasjoner er teoriavhengige? I hvilken grad er det et problem for vitenskapelig realisme?

    Kuhn hevder at observasjoner er teoriavhengige. Med dette mener han at observasjoner må tolkes og at paradigmet vil bestemme hvordan vi forstår observasjonen (vi tar ikke inn virkeligheten direkte). Et eksempel som brukes i læreboken er fysikkens lover:

    “Fysikkens lover, for eksempel, er altfor idealiserte eller abstrakte til at vi umiddelbart kan se hvordan de reflekteres i oppførselen til virkelige fenomener. En ball du kaster, ser ikke nødvendigvis uten videre ut som den beveger seg i tråd med fysikkens bevegelseslover. Fenomenene vi studerer, må isoleres, og situasjonen de opptrer i må idealiseres, før vi faktisk kan få øye på hvordan lovene opptrer.”

    Hvis man drar dette veldig langt kan man spørre seg om det finnes noe paradigmenøytralt. Det vil si, noe som ikke er avhengig av paradigmet. Kan noe være sant i ett paradigme og usant i et annet? Dersom dette stemmer er det en utfordring for vitenskapelig realisme (at noe er sant/usant i absolutt forstand).

  6. Hvordan kan Kuhns teori om vitenskapens utvikling brukes til å motivere relativisme?

    Teorien til Kuhn kan anvendes til å fremme relativisme dersom man tolker vitenskapelige teorier som likeverdige “historier”, som er sanne/usanne basert på paradigmet man har, hvor paradigmer også likestilles. Med andre ord bestemmes hva som er korrekt av paradigmet, ikke den “reelle virkeligheten”. Man kan på den andre siden argumentere for realisme ved å anse virkeligheten som det eneste korrekte paradigmet, hvor vitenskap er en (forhåpentligvis) gradvis tilnærming.

  7. Hva er noen åpenbare innvendinger mot relativisme? Hvorfor er f.eks. en standpunktepistemolog som Sandra Harding så kritisk til relativisme?

    Det finnes flere måter man kunne argumentert mot relativisme.

    I læreboken kan vi lese følgende:

    “For en relativist er det derimot vanskelig å forklare hvordan feil er mulig. Hva som er sant, er bestemt av paradigmet eller konsensus. Enkeltpersoner kan kanskje ta feil, men når det er paradigmet som bestemmer hva som er riktig, er det ikke tenkelig at paradigmet er galt. … Relativisme er sånn sett en form for dogmatisme, for vi kan ikke egentlig ta feil. Det eneste som eventuelt fører til endringer er forhandlinger og maktkamp, ikke at noen virkelighet gjør motstand.”

    Sandra Harding som er standpunktepistemolog, vil naturligvis ha store problemer med dette ettersom det er uforenlig med hennes høye syn på innsikt fra minoritetsgrupper. Ettersom minoritetsgruppen (etter all sannsynlighet) befinner seg utenfor paradigmet, er meningen deres irrelevant (i relativismen), de har bare ikke rett ettersom paradigmet er “sannheten”.

  8. Finnes det noe som forener forskjellige vitenskapelige disipliner – noe alle vitenskapelige disipliner har til felles, enten når det gjelder metode eller når det gjelder fenomenene som undersøkes?

    En ting som er felles for alle vitenskapelige studier er troen på universelle prinsipper som logikk, epistemiske normer, prinsipper for kritisk tenking, overraskelsesprinsippet, fokus på observasjoner osv. Selv om forskjellige vitenskapsgrener dreier seg om forskjelige ting, vil man gjenkjenne det ovenfor i tankegang og metode på forskjellige måter i de ulike grenene. Vitenskapene handler i stor grad om å frembringe sanne beskrivelser som er interressante (i en eller annen forstand). Men, hva som er interessant og hvorfor, vil variere fra person til person og felt til felt.

Del 3: Natur-, teknologi- og menneskesyn

Natur og natursyn (kap. 11)

  1. På hvilken måte, og ut fra hva slags type årsaker, forklares prosesser i naturen i henhold til det teleologiske natursynet? Illustrer med eksempler.

    Dette er hentet (iallefall delvis) fra følgende forelesingsnotat.

    I det teleologiske livssynet finnes det i hovedsak fire årsaker (etter Aristoteles klassifiseringer).

    1. Den materielle (den har materiell eksistens)
    2. Den formale (den har en stol-form)
    3. Den bevirkende (kreftet har virket på den slik at…)
    4. Den finale (…den har realisert sin form’s potensiale som stol)

    Kan muligens forstås slik at grunnene man kan legge til grunn for å forstå hvorfor stolen ér, er fordi det er en materiell substans forran deg (klassen er instansiert), som har en stol-form (java klassen som er instansiert), hvor krefter har virket på den materielle substansen (programmet kjørte) slik at materien nå oppfyller potensialet i stol-klassen (objektinstansen gjør hva nå enn en stol-klasse foreskriver).

    Voila! dette er grunnen til at the matrix har nettopp denne objektinstansen i minnet sitt.

  2. Hvordan forstås forholdet mellom levende og ikke-levende natur i henhold til det teleologiske natursynet?

    Jeg forstår det slik:

    Forskjellen mellom levende og ikke-levende dreier seg blant annet om bevegelsesevne. Levende ting har kraft til å bevege seg selv. Ikke-levende ting må beveges av andre ting som beveger seg (f.eks levende ting eller andre ikke-levende ting i bevegelse).

    Levende ting er også organismer. De ernærer, vokser, og forplanter seg. Forskjellige levende ting har forskjellige evner i forskjellige grad.

    En plante er levende, men den har ikke sansekapabiliteter slik som dyr (ifølge Aristoteles). Dyr har sansekapabiliteter og føler behov de strever etter å tilfredsstille (sult, tørst osv.), men har ikke fornuft slik som mennesker. Slik får man da en klassifisering av levende ting fra lav (plantene) til høy (mennesket).

  3. På hvilke punkter skiller det mekanistiske natursynet seg fra det teleologiske?

    I det mekanistiske natursynet forstås naturen til forskjell fra det teleologiske som en mekanisme. Dersom man forstår mekanismen, forstår man naturen. Dette er forskjellig fra det teleologiske natursynet hvor man forstod naturen gjennom å forstå hvilke formål tingene i naturen strekker seg mot.

    Konsepter som formål og mening blir i større grad illusjoner i det mekanistiske verdensbildet. Men, dette skjedde gradvis ettersom filosofene ble mer og mer konsekvente. Livssynet ble en forenkling sammenlignet med det teleologiske. Kan muligens forstås som et snitt av det teleologiske livssynet.

    Årsaksforståelsen ble redusert fra (minst) fire til én. Forståelsen av hva naturen består av ble redusert fra ting bestående av form og materie til ren materie. Virkeligheten er materie fra et mekanistisk perspektiv. Det er utelukkende materien som beskriver ulike “ting” sine egenskaper (en “ting” sin form er ikke materie, og eksisterer dermed ikke). Derfor ansees posisjon, størrelse, (fysisk) form, bevegelse osv. de nye grunnleggende egenskapene (de som kan behandles matematisk).

  4. Kan alt forklares mekanistisk? Vurder hvorvidt det mekanistiske natursynet er tilstrekkelig for å beskrive og forklare biologiske fenomen, slik som dyrs atferd.

    Boken henviser til flere filosofer som påpeker at selv om man kanskje kan forklare alt mekanistisk, så er det ikke nødvendigvis alltid det mest hjelpsomme. Martha Nussbaum mener man må forstå alle organismer’s bevegelser i et nettverk av målrettede handlinger med mål som skal realiseres. Likevel er det ikke nødvendigvis slik at alt kan forklares mekanistisk. Studier av lys førte til problemer i den klassiske mekanikken grunnet det’s dobbeltnatur som både lys og bølge. Senere førte også relativitetsteorien og kvantemekanikken til store omveltninger i fysikk.

  5. Hvilke av det mekanistiske natursynets grunnforestillinger ble utfordret av relativitetsteorien og kvantemekanikken, og hvilke omveltninger i natursynet resulterte dette i?

    I klassisk mekanikk er rommet en fast referanseramme hvor ting (planeter, stjerner, mennesker osv.) beveger seg inni. I relativitetsteorien påvirkes selve rommet av det som beveger seg inni det. Det ble også predikert (noe som bekreftes av observasjoner) at tiden ikke går like fort alle steder (avhengig av tyngdegraft). Det ble også satt likhetstegn mellom tyngdekraft og akselerasjon.

  6. Drøft hvordan ulike syn på naturen, og på menneskets plass i den, kan utgjøre grobunn for ulike måter å forholde seg til natur på i praksis (individuelt som kollektivt).

    Dersom mennesket er et dyr på lik linje med andre, vil nok dette påvirke hvordan man vil behandle naturen rundt seg. Sett i kontrast med f.eks et kristent natur og menneskesyn er mennesket blant annet satt på jorden som forvaltere, forskjellige fra dyrene. I den forstand er inngrep i naturen og ting som f.eks jakt ikke i utgangspunktet problematiske ettersom mennesket har dette som plass og oppgave i naturen. Fra et evolusjonistisk perspektiv vil det være større ambiguitet på dette punktet ettersom mennesket ikke har noe reelt formål i naturen. Det kan være lokale økosystemer har tilpasset seg menneskelig tilstedeværelse, men det betyr ikke hverken at mennesker bør eller ikke bør være der. Dette vil nok også påvirkes av om man ser på mennesket som et dyr eller et skadedyr fra naturen sin side.

  7. Drøft om natursyn har med etikk og gjøre.

    Dersom dyr har med etikk å gjøre har natursyn med etikk å gjøre. Er mennesket en del av eller separat fra dyrene? Er mennesket priviligert, understillt eller likestillt med dyrene? Svaret man gir på slike spørsmål er grunnleggende forestillinger som vil informere etiske valg. Er det innenfor å skyte en hjort og spise kjøttet? Det er et etisk spørsmål hvor svaret delvis dikteres av de forgående spørsmålene. Dersom mennesket er understillt naturen, burde det kanskje i stor grad ofre seg for naturens skyld. Dersom det ikke er forkjell på å skyte en hjort og et menneske (likestillt), vil man fort kunne mene man ikke bør skyte en hjort og spise kjøttet. Dersom mennesket er priviligert derimot, er det ikke i utgangspunktet problematisk å skyte en hjort og spise kjøttet. Det vil likevel i alle tilfeller også finnes flere forestillinger som påvirker valgene man tar. I tilfellet hvor mennesket er priviligert vil det ikke nødvendigvis bety at man alltid bør skyte en hjort eller gjør andre inngrep i naturen.

Menneskesyn (kap. 12)

  1. Hva går det filosofiske problemet om forholdet mellom kropp og sinn ut på?

    Et av hovedspørsmålene i denne sammenheng dreier seg om opplevelser. Er det som tar inn sanseerfaring og opplevelser generelt noe dypest sett fysisk? Hvis vi kaller det som prosesserer opplevelsene våre og der hvor vi tenker for sinnet, er dette fysisk? Isåfall hvor er sinnet? Har det en lokasjon? Er det i hjernen? Strekker det seg forbi og utover kroppen? Dersom sinnet ikke er en del av kroppen, hvordan henger de sammen? Dersom sinnet er en del av kroppen, har man fri vilje? Problemet går ut på å forklare hvordan dette henger sammen og hvordan man kan besvare de filosofiske utfordringene som oppstår.

  2. Hva er substansdualisme, og hva gikk Elisabeth von Böhmens kritikk av substansdualismen ut på? Vurder hvor problematisk denne kritikken er for substansdualismen.

    Substansdualisme er synet på kropp og sjel som to ulike substanser. Sjelen er ikke fysisk, og kroppen er ikke ikke-fysisk. Det settes opp en dualisme mellom det materielle og immaterielle. Mennesket er et dobbeltvesen hvor det kroppslige kan forklares mekanistisk, mens sjelen/sinnet ikke. Bohmens kritikk gikk ut på å spørre hvordan sjelen og kroppen kan påvirke hverandre hvis de er helt disjunkte virkeligheter. Det virker jo som om sjelen/sinnet påvirkes av sanseintrykkene kroppen tar inn og at kroppen handler utifra bestemmelser gjort i sinnet. Hvordan fungerer dette dersom virkelighetene er frakoblet hverandre?

  3. Gjør rede for fysikalisme generelt og identitetsteorien spesielt som tilnærming til kropp/sinn-problemet, inkludert hvordan dette synet har blitt argumentert for. Hvilke innvendinger har blitt reist mot dette synet? (trekk gjerne inn Frank Jacksons argumenter her.) Vurder hvor problematisk disse innvendingene er for fysikalismen.

    Fysikalismens løsning på kropp/sinn problemet er å forklare sinnet som noe fysisk. Da er sjelen og kroppen del av én og samme virkelighet. Innenfor fysikalismen fremlegger identitetsteori at alle mentale prosesser korresponderer til en fysisk nevrobiologisk prosess i hjernen. Mer spesifikt handler det om avfyrelse av C-fibrer. En mer generell definisjon er at sinnet er det hjernen gjør.

    En utfordring for dette synet er blant annet epiriske undersøkelser av smerte. Disse undersøkelsene viser at smerte ikke er noe som bare skjer i hjernen, men i et helt eget system (det nociseptive systemet). Man vil også se på hjerneskanner at lignende steder aktiveres i hjernen når man utsettes for smerte, men at mønstrene er forskjellige fra person til person Det er altså ikke én-til-én korrespondans mellom nevrologiske tilstander og mentale tilstander.

    Frank Jacksons innvending mot fysikalisme blir lagt ut på følgende vis i læreboken:

    1. Mary har alle fysiske fakta knyttet til fargeoppfatning før hun forlater den svarte og hvite verden.
    2. Det finst fakta om fargeoppfatning som Mary ikke hadde fra før (nemlig debbe svørt subjektive følelsen).
    3. Derfor blir konklusjonen: ikke alle fakta er fysiske fakta

  4. Gjør rede for funksjonalisme som tilnærming til kropp/sinn-problemet, og fortell hvordan en slik tilnærming kan lede til tanken om «det utvidede sinnet». Er denne tanken plausibel?

    I funksjonalismen tenker man at sinnet kan realiseres på forskjellige måter. For å videreføre eksempelet om smerte, er funksjonalister mer opptatt av å forstå årsak-virkning bak en mental prosess og forholdet til andre mentale prosesser. Det er mindre viktig å definere presist hva som finnes mellom input og output. Dette kan potensielt være flere ting, slik som en programmerer kan implementere samme funksjon på mange ulike måter. Funksjonalismen kan i denne forstand ansees som kompatibel med fysikalisme i bred forstand. Det blir også mulig å forklare smerte hos andre vesner med ulik fysiologisk oppbygning fra oss mennesker.

    Med utvidet sinn menes det at sinnet ikke nødvendigvis kan begrenses til hjernen og/eller kroppen. Er notatbøker en del av sinnet? Man må huske selv å sjekke notatblokken, men man lagrer fortsatt informasjon utenfor kroppen som sinnet bruker. Til sammenligning anser man jo gjerne en harddisk som en del av en datamaskin. Datamaskinen kan lese og skrive informasjon fra harddisken inn i arbeidsminnet (RAM). Da er spørsmålet hvor grensen for datamaskinen’s “sinn” går (som analogi).

    Fra et funksjonalistisk standpunkt ville det nok vært uproblematisk å inkludere notatbøker i sinnet ettersom de er én av flere måter å realiserer en funksjon. Andre synspunkter ville kanskje heller sagt at sinnet benytter seg av en notatblokk.

  5. Hva er Turing-testen? Vis hvordan denne testen bunner i et funksjonalistisk syn på forholdet mellom kropp og sinn. Vurder om dette er en god test for å avgjøre om maskiner kan tenke og kom i den forbindelse inn på John Searles argumenter mot sterk kunstig intelligens.

    Turing testen påpeker med innsikt fra funksjonalismen at det kan bli en utfordring å skilne mennesker og biologi fra teknologi. Testen i seg selv beskrives slik av boken:

    “Det er tre aktører. Aktør A, en datamaskin, aktør B, et menneske, og aktør C, et annet menneske (testpersonen). Alle tre befinner seg i forskjellige rom og kommuniserer med hverandre via tekstdata. Spørsmålet er om C klarer å skilne mellom datamaskinen A og det andre mennesket B etter tilstrekkelig lang kommunikasjon med begge.”

    Teorien her er at en sterk nok datamaskin vil kunne “implementere” de samme funksjonene som utgjør menneskelig kommunikasjon med teknologi og transistorer istedenfor biologiske systemer (forrutsatt et fysikalistisk syn på kropp/sinn).

    John Searle kritiserer dette i “Det kinesiske rommet”, hvor han setter seg imot antagelsen at semantisk betydning kommer automatisk av korrekt syntaktisk form. Argumentet hans går ut på at

  6. Hvilken rolle kan teorier om kroppsligjøring spille for å forklare sinn og bevissthet? Kan slilke teorier bidra til å gi en løsning på kropp/sinn-problemet?

    Kroppsliggjøring er et begrep som omfatter synspunkter hvor kroppen (utover hjernen) spiller en større rolle i sinnsforståelsen. Det er flere slike tilnærminger:

    • Den enaktige
    • Fenomenologi
    • Feministiske tilnærminger

    Den enaktige tilnærmingen mener sinnet oppstår gjennom aktiv fysisk interaksjon med omgivelsene. I denne prosessen er det også svært viktig hvordan man aktivt bruker kroppen utover rent hvilke funksjoner og strukrurer sinnet består av. Sinnet er ikke like passivt i den grad det mottar sanseinntrykk og gjør bestemmelser. For f.eks å se må man bruke kroppen, bevege øynene og utforske omgivelsene for å “se noe”. Handlinger og sanseinntrykk knyttes på dette viset tettere sammen. Sanseoppfatning er i denne forstand en slags praktisk kroppslig kunnskap.

    Fenomenologien handler til forskjell fra hvordan kroppen brukes, mer om hvordan ting fremstår i vår subjektive kroppslige opplevelse. Den kroppslige eksistensen kan beskrives som å være en dobbeltstruktur (ikke dobbeltnatur) hvor man på ene siden har kroppen som fysisk objekt, og kroppen som opplevd fra vår subjektive erfaring. Dette er da to komplementære aspekter ved samme virkelighet kontra to separate virkeligheter (som i substansdualismen). Her er en viktig erkjennelse som karakteriserer vår subjektive opplevelse, at det finnes et “jeg kan”. Jeg kan altså handle på og ha erfaringer av virkeligheten.

  7. Pek på noen sammenhenger mellom feministiske tilnærminger til sinnet og teorier om kroppsliggjøring?

    Feministiske tilnærminger til kroppsliggjøring drar med seg videre tanken om sinnet som forankret i en kroppslig subjektiv tilstand, men fokuserer mer på hvordan sosiale strukrurer påvirker sinnet. Det hevdes at selve det å oppleve eller ta inn virkeligheten ikke er helt det samme for alle mennesker, og at sosiale tilhørigheter er et av elementene som påvirker hvordan dette fungerer. Dette kan formuleres som at det finnes flere sinn (eller flere typer sinn) som påvirkes ulikt av sosiale strukturer. Det er derfor utifra feministiske tilnærminger til kroppsliggjørelse feil å anta at sinnet er universellt og det samme for alle mennesker.

 

Teknologi, menneske, samfunn (kap. 13)

  1. Hva er teknologisk determinisme og teknologisk instrumentalisme? Hva vil forskjellen være mellom tenkemåten til en teknologisk instrumentalist og en teknologisk determinist når det gjelder en datingapp som f.eks. Tinder?

    Teknologisk determinisme er synspunktet som tilsier at teknologisk utvikling er noe som utfolder seg en hvis måte enten man vil det eller ikke (deterministisk). Det er i stor grad teknologien som bestemmer premissene for hvordan samfunnet utvikler seg (kan være både utopisk og dystopisk). Teknologisk instrumentalisme hevder på andre siden at det er hvordan man bruker teknologi som bestemmer hvilke følger den får (positive eller negative).

    Måten en teknologisk determinist fort ville forstått Tinder er at teknologien vil komme til å bestemme hvordan mennesker dater. Tinder (dersom det er utbredt nok) vil styre samfunnsutviklingen i den retningen teknologien peker. En instrumentalist ser på Tinder mer som et (i stor grad) verdinøytralt verktøy. Det er hvordan menneskene velger å bruke Tinder som eventuellt vil forme samfunnet (positivt eller negativt).

  2. Hva kjennetegner det relasjonelle teknologisynet? Hvorfor innebærer dette synet at teknologien ikke er verdinøytral?

    Det relasjonelle synet trekker frem at vi både former og blir formet av teknologi. Disse aspektene kan ikke skilles fra hverandre i følge teknologiske relasjonister. Teknologien er ikke verdinøytral, ettersom menneskene som formet den ikke er verdinøytrale. Men, derfor kan heller ikke positive og negative samfunnsutviklinger kun tilskrives teknologien.

  3. Hva var Platons kritikk av skrivekunsten? Gi eksempler på lignende kritikk mot andre teknologier. Drøft hvorvidt en slik kritikk er legitim.

    Platon kritiserer skrivekunsten ved å argumentere for at den vil føre til at mennesket’s hukommelse vil forfalle på sikt. Uten å bruke for mye tid på å henvise til kilder tror jeg det er relativt ukontroversielt å hevde at mange flere i mye større grad memorerte ting før i tiden enn det de gjør nå. Dersom dette stemmer er kritikken legitim (eller sann). Men, et annet spørsmål oppstår jo rundt hva som eventuelt er dumt med at hukommelsen eksternaliseres. På sett og vis er det kanskje lettere å korruptere informasjon dersom man klarer å forfalske dokumenter. Samtidig er et dokument etter det er produsert i utgangspuktet et verdinøytralt vitne til hva det nå enn var som ble skrevet ned.

  4. Hva går Heidegger’s teknologikritikk ut på?

    Heidegger kritiserer teknologi på det grunnlaget at han mener teknologien styrer menneskene mer enn motsatt. Han representerer teknologisk determinisme. Problemet han ser med teknologi er at han er redd utviklingen vil føre til at man glemmer andre ting og vesener har egenverdi. Med dette menes at de ikke reduseres til å ha verdi i den grad de er nyttige (slik som man ser på råmaterialer i en produksjonslinje).

  5. Kan teknologier være diskriminerende ovenfor grupper av mennesker?

    Teknologi kan være diskriminerende i den grad den utformes for en spesifikk målgruppe. En trapp utelukker folk uten bein fra å bruke den. Bil og signallys utelukker folk med epilepsi fra å ha lov til å kjøre.

  6. Hva er et sosioteknisk nettverk? Hvordan kan vi forstå slike nettverk i lys av ulike syn på teknologi?

    Et sosioteknisk nettverk er et nettverk av teknologi og anvendelse furbundet med folk og sammfunnstruktur. I et sosioteknisk nettverk kan ikke enkelte teknologier forstås i sin enkelhet, men henger sammen med et nettverk av andre teknologier. Bilene henger f.eks sammen med veinettet, som forbinder bedrifter og samfunnskritiske tjenester. Om man skulle forbudt biler, forbyr en mye annet også. I dette eksemplet ville dette vært mer eller mindre umulig grunnet hvor tett knyttet nettverket er.

  7. Nevn noen etiske utfordringer kunstig intelligens fører med seg.

    Avhengig av hvilket filosofisk standpunkt det forstås utifra vil man kunne oppleve uenighet rundt hva som er forskjellen på teknologi og etiske aktører. Kan en KI holdes moralsk ansvarlig? Bør man behandle eventuelle KI-roboter som mennesker? Hvordan bør mennesker ta i bruk KI i førsteomgang?

Del 4: Etikk

Etiske grunnlagsproblemer og generelt om normativ etikk (kap. 14-15)

  1. Hvorfor mener mange filosofer at det er problematisk å trekke slutninger fra «er» til «bør»? Pek på noen innvendinger mot det skarpe skillet mellom «er» og «bør». 

    Uten tidligere forrutsetninger, sier en tilstand ingenting om hvorvidt tilstanden bør være slik som den er eller endre seg. Hvis tilstanden bør endre seg sier den heller ikke noe om hvordan den bør endre seg uten en tidligere forrutsetning om hvordan det bør være.

  2. Hva handler metaetikk om, og hvordan skiller metaetiske spørsmål seg fra normative spørsmål om etikk?

    Metaetikk omhandler etikk litt på samme måte som metadata er data som omhandler eller beskriver dataen i f.eks en bildefil (dato, størrelse osv). I metaetikken undersøker man spørsmål om etikk, ikke etiske spørsmål. Er f.eks etiske spørsmål mulige? Finnes det rette svar på de? Hvordan besvares evt. slike spørsmål?

  3. Forklar de metaetiske posisjoner moralsk nihilisme og kulturrelativisme. Pek på noen styrker og svakheter ved posisjonene.  

    Moralsk nihilisme er en metaetisk posisjon som benekter at det finnes rette svar på etiske spørsmål. Moral er en illusjon.

    Kulturrelativisme er en annen metaetisk posisjon som mener at det finnes rette svar, men at hva som er rett, er relativt. Det finnes ulike typer relativisme, men kulturrelativismen mener moral oppstår i og formes av kulturen. Det er kulturen’s svar som er det rette, men hva dette er kan variere fra kultur til kultur og endre seg over tid.

Utilitarisme (kap. 16)

  1. Hva er det som avgjør handlingers moralske verdi, ifølge utilitarismen, og hvordan går utilitarister frem for å avgjøre hva som er den moralsk riktige handlingen?

    Utilitarisme er hedonistisk i den forstand at det som er godt, eller moralsk verdifult er nytelse, mens det som er moralsk dårlig/unyttig er lidelse.

    Utilitarister avgjør hva som er det moralsk riktige valget, ved å mer eller mindre regne seg frem til den handlingen som maksimerer lykke, eller minimerer ulykke (eller nytelse/lidelse).

  2. Hva er det som gjør en handlings konsekvenser verdifulle, ifølge ulike varianter av utilitarismen?

  3. Hva menes med «moralsk status», og hvilket syn har utilitarister på̊ dette?

    I følge boken er det vanligste synet blant utilitarister, at noe har moralsk status i den grad det kan oppleve lidelse og nytelse. Likevel er det mange som velger å gå utover ren utilitarisme når det kommer til vanskelige gråsoner som fostre, nyfødte spedbarn, mennesker med sterke funksjonsnedsettelser.

  4. Hvilke følger har utilitarismen for synet på fordeling av goder i samfunnet?

    Fordeling av goder i et samfunn bør gå slik at det fører til flest mulig individer med moralsk status’ best mulige velferd. Hva angår hele arter, eller natur er mindre viktig.

  5. Hva går skillet mellom beslutningssituasjoner og vurderingssituasjoner ut på, og hvilken betydning har skillet for utilitarister?

  6. Pek på noen innvendinger mot utilitarismen.

    Nytteprinsippet handler først og fremst om hvordan man bør ta beslutninger. I vurdering av situasjoner (typisk i etterkant) vil dette ikke være til like stor hjelp. Bentham mener man bør skille mellom forventet og faktisk utfall av en situasjon og holdes ansvarlig for forventet utfall. Det viktige er først og fremst hvile forventede utfall det var mulig å forrutse med den informasjonen man hadde tilgjengelig.

Pliktetiske teorier (kap. 17)

  1. Hva er forskjellene og likhetene mellom pliktetikk og utilitarisme?

    Utilitarisme og pliktetikk er begge handlingsorienterte. Pliktetikere mener typisk at det er moralsk forskjell på passitivitet og å agere i mange situasjoner. Hvor det ofte er mindre viktig med handlingsmotivet i utilitarisme, er dette typsik ansett som av moralsk verdi i pliktetikk.

  2. Hva går universalitetsformuleringen av det kategoriske imperativ ut på, og hvordan kan man bruke den i praksis? Gi egne eksempler på handlinger hvor det kan argumenteres for at handlingene bryter med universalitetsformuleringen.

    Universalitetsformuleringen handler om at moralske prinsipper er objektive og ikke noe våre preferanser bestemmer over. Derfor bør alle etiske prinsipper ansees som universelle eller almenne lover. For å være konsekvent eller konsistent må man derfor også akseptere at andre handler på samme måte. Etikken er på denne måten grunnet i fornuften og i å ungå selvmotsigelser. Noe er umoralsk når det fører til en inkonsistens.

    Universalitetsformuleringen kan formuleres slik:

    “Handle bare etter handlingsregler (maksimer) som er slik at du samtidig kan ville at handlingsregelen skal bli en allmenn lov.”

    Et typisk eksempel på hvor en handling ville brutt det universalitetsformuleringen av det kategoriske imperativ, er løgn:

    1. Man har som allmenn lov å forvente at folk forteller sannheten
    2. Man forteller noe som ikke er sant for å lure noen på basis av forventningen
    3. Selvmotsigelse

    Eneste måten man kunne vært konsekvent her var om man argumenterte for at den almenne loven burde endres til at man forventer at folk ikke forteller sannheten. Men da forsvinner poenget med å lyve, for da forventer ingen at man forteller sannheten.

  3. Hva går humanitetsformuleringen av det kategoriske imperativ ut på, og hvordan kan man bruke den i praksis? Gi egne eksempler på handlinger hvor det kan argumenteres for at handlingene bryter med humanitetsformuleringen.

    Huamitetsformuleringen av det kategoriske imperativ kan formuleres på følgende vis:

    “Handle slik at du bruker menneskeheten, om det er i din egen person eller andre, aldri bare som et middel, men alltid som et mål.”

    Dette vil gå imot utilitarismen hvor det er mye mindre problematisk å behandle andre som midler for å oppnå nytelse og begrense lidelse. Dette minner meg forsåvidt om Martin Heideggers kritikk av teknologien. Mulig han ville vært enig i kant på dette punktet.

    1. Hva skiller hypotetiske fra kategoriske imperativer? Gi egne eksempel på hver av disse. Hvilke typer imperativer er sentrale for Kants etikk?

    Hypotetiske imperativer er forskjellige fra kategoriske imperativ i det at de ikke beskriver moralske handlinger. De beskriver en slags betinget normativt utsagn.

    Dersom du vil X, bør du gjøre Y.

    I Kant’s verden omhandler ikke et hypotetisk imperativ moral med mindre det er motivert av plikt. Det er f.eks ikke moralsk å hjelpe noen på grunnlag av medfølelse. Det må isåfall være motivert av plikten til å hjelpe.

  4. Hva ligger i begrepet om uperfekte plikter? 

    En uperfekt plikt er alle andre plikter enn å avstå fra de som forbys av det kategoriske imperativ. Plikten til å forbedre seg selv (en positiv plikt) kan gjøres på mange måter.

  5. Hvordan tenker pliktetikere på moralsk status?

    Pliktetikere anser typisk mennesker for å ha høy moralsk status. Kant som et eksempel anser bare vesener som kan ha moralsk ansvar for å ha moralsk status. Dette er nok ganske radikalt.

  6. Pek på noen innvendinger mot Kants pliktetikk.

    Den formulerer bare et rammeverk og ikke grunnleggende metoder man kan navigere hva man bør gjøre i ulike situasjoner. Det er derfor mange situasjoner man kanskje vil mene har moralske aspekter ved seg som ligger utenfor moralens område i Kant’s pliktetikk. Kant’s pliktetikk anser dyr for å være uten moralsk status, noe mange andre etiske systemer vil være uenig i. En implikasjon av moralsk ansvar som betingelse for moralsk status, er jo også at mennesker med sterk funksjonsnedsettelse muligens har svært lav eller ingen moralsk status.

Dydsetikk (kap. 18)

  1. Hva er en dyd, og hva har dydene med god moralsk handling å gjøre, ifølge dydsetikken? 

    En dyd er en god handling i en viss situasjon. Et dydig liv er et godt liv. Ærlighet er et eksempel på noe mange anser som en dyd. I dydsetikken bør man etterstreve dydene (hva enn de er). En handling er god i den grad den viser gode karaktertrekk.

  2. På hvilken måte skiller dydsetikken seg fra utilitarisme og pliktetikk?

    Dydsetikken skiller seg fra utilitarisme og pliktetikk ved at den ikke forsøker å formulere universelle regler for moralsk oppførsel, men heller beskrive hva det vil si å leve et godt liv. Dydsetikken setter spørsmålstegn ved om er/bør skillet er så hardt som man har brukt å tenke. Dette ser man i argumentasjon som:

    Det er godt å gjøre X, derfor bør man gjøre X

    Dette blir argumentert for mer som en praktisk realitet enn et mål å streve etter (altså å ikke skille mellom er og bør). Vår opplevelse av situasjoner vil aldri være verdinøytral, men farget av forestillingene våre.

    En annen forskjell er at det agerende individets personlige liv og situasjon inngår i hva det vil si å handle moralsk (dermed ikke upartisk). Dømmekraft og skjønn blir også svært viktig, og er det dydsetiske forslaget til løsningen på moralske dillemmaer. Hva som er godt er delvis basert på ens egne praktiske erfaring.

  3. Enkelte har innvendt mot dydsetikken at den er vanskelig å anvende i praksis. Er du enig i denne innvendingen? Hvorfor/hvorfor ikke?

    Jeg er både enig og uenig. Dersom man har gode rollemodeller og rådgivere tror jeg mye av innvendingen dekkes. Jeg tror ikke dydsetikk i isolasjon vil kunne fungere uten et grunnlag som definerer dydene og eksempler på god anvendelse. Men, over tid tror jeg den er veldig anvendlig.

  4. Hva er forholdet mellom dyd og lykke (eudaimonia)?

    Selv om det kan virke kontraintuitivt er forholdet mellom lykke og dyder sett på som at helheten av et liv hvor man har praktisert dydene på tross av umiddelbar “lykke” er hva som utgjør et faktisk lykkelig liv. Å etterstreve meningsfulle relasjoner og aktiviteter, og å vokse som menneske.

  5. Hvilke teoretiske styrker og svakheter har dydsetikk vis-à-vis de andre moralteoriene beskrevet i pensum? 

    Relativisme er en sterk innvending mot dydsetikk. Det kan være stor ambiguitet angående hva dydene er og hva skjønn og praktisk visdom betyr. Dette kan fort reduseres til kulturrelativisme, hvor kritikkene derifra vil føre over på dydsetikken. Noen ville argumentert for at dette også bare er en praktisk virkelighet, men at moralen utvikler seg til det bedre over tiden.

    En annen innvending mot dydsetikken er det som omhandler blant annet politikk. Boken formulerer det som at en stat ikke kan ha karaktertrekk. Her vil mange argumentere for at staten skal ha noen minimale moralske grunntrekk, men ellers legge opp til at individet selv å bestemme hva det betyr å leve et godt liv.

Del 5: Politisk filosofi

Skadeprinsippet, iboende rett og menneske som politisk dyr (kap. 19-21)

  1. Hva er det såkalte skadeprinsippet? Illustrer hva prinsippet går ut på ved hjelp av et selvlaget eksempel.

    Skadeprinsippet er et prinsipp som tilsier at man kun kan begrense noen’s personlige frihet for å hindre skade på andre.

    Man vil i utgangspunktet være fri til å gjøre hva som helst uavhengig av hva den enkelte mener er rett eller galt. Men, dersom noen bruker sitt frie handlingsrom til å utføre skade på andre, da kan friheten til dette individet innskrenkes for å forhindre skaden. Dersom noen vil rane en bank kan man gripe inn for å forhindre skadene dette vil påføre andre. Men, på andre siden kan man ikke gripe inn i noen’s personlige frihet til å gjøre ting folk ikke liker så lenge det ikke skader andre.

  2. Hvordan kan skadeprinsippet problematiseres?

    En av utfordringene vil jo være hvordan man definerer skade på andre. Er dette fysisk skade, psykisk skade, økonomisk skade, eller kanskje alle former for skade? Dersom det kun er fysisk skade, vil man ikke kunne gripe inn i noen’s frihet til å skade seg selv.

    Læreboken bruker graviditet og røyking som et eksempel på en slik utfordring: kan man tvinge gravide kvinner til å oppholde røykingen under graviditeten? Det er svært mulig at røykingen kan skade fosteret.

  3. Hva er John Stuart Mills begrunnelse for ytringsfrihet, og hvordan skiller hans begrunnelse seg fra en statusbasert begrunnelse for ytringsfrihet? Redegjør for den mer generelle forskjellen mellom et instrumentelt og et naturrettslig syn på rettigheter i svaret.

    Mills begrunnelse for ytringsfrihet er at å unødvendig begrense ytringsfriheten er å rane fremtidige generasjoner. Man vil berikes både på å utfordres av potensielt ukorrekte synspunkter og av å fremme korrekte synspunkter. Mill er redd for at korrekte synspunkter reduseres til døde dogmer dersom man glemmer hvorfor de er korrekte.

  4. Hvordan skiller Mills begrep om politisk frihet seg fra det begrepet om politisk frihet vi finner hos Mary Wollstonecraft og Immanuel Kant? Få også frem hvordan Wollstonecraft og Kant sitt syn henger sammen med forsvar for demokrati og økonomisk omfordeling.

    Kant og Wollstonecraft skiller seg fra Mill ved at frihet ikke bare handler om “frihet” fra andres aktive hindring, men at det i utgangspunktet ikke finnes privatpersoner i posisjon til å bestemme over oss Dette skillet blir ofte omtalt som negativ og positiv frihet. Mills frihet er negativ fordi den handler omfravær av hindringer. Kant og Woolstonecrafts frihet er positiv fordi den handler om hva som gjør det mulig å aktivt handle fritt.

  5. Er det rimelig å karakterisere Wollstonecraft som likhetsfeminist eller forskjellsfeminist? Begrunn svaret.

    Wollstonecraft kan ansees å i stor grad være en likhetsfeminist.

    Likhetsfeminismen i opposisjon til forskjellsfeminismen sikter mot at det ikke er grunnleggende forskjeller på kjønnene og at det er et mål å få kvinner til å gjøre de samme tingene som menn. Forskjellsfeminismen mener menn og kvinner er likeverdige, men at det er grunnleggende forskjeller på kjønnene slik at det ikke er et mål i seg selv at kvinner skal gjøre de samme tingene som menn.

    Grunnen til at man kan anse Woolstonecraft for å være likhetsfeminist er fordi hun avviser at det finnes naturlige grunnlag for å behandle kjønnene ulikt (iallefall politisk). Det eneste hun påpeker er at menn er fysisk sterkere enn kvinner. Hun mener da at kjønnene ellers er like når det kommer f.eks til fornuftsevner. Ettersom fornuftsevnene i fra hennes standpunkt er det som gir mennesket iboende rett til frihet, bør kvinner (ialle fall ha muligheten til) å gjøre det samme som menn.

  6. Hva skiller egalitær liberalfeminisme fra klassisk liberalfeminisme?

    Klassisk liberalfeminisme ønsker at staten ikke skal forskjellsbehandle mennesker basert på kjønn. Ellers skal ikke staten blande seg (for å gi størst mulig frihet til individuelle borgere).

    Egalitær liberalfeminisme kritiserer dette ved at uten statens innblanding vil man ikke oppnå reell positiv likestilling med “teknisk” negativ likestilling (ved å unngå forskjellsbehandling). For egalitære feminister er reell utfallslikestilling målet. For klassiske liberalfeminister er mulighetslikestilling målet.

  7. Hva kjennetegner det Charles Taylor kaller politisk atomisme, og hva går Taylors kritikk av slik atomisme ut på?

    Det Charles Taylor kaller politisk atomisme er synet på samfunnet som først og fremst individer, eller kanskje så radikalt som bare en samling individer. Han kritiserer dette med alternativhypotesen om at mennesket er et politisk dyr som må søke det gode liv i felleskap med andre. I politisk atomisme er felleskap en abstraksjon, mens for Taylor er dette en virkelighet staten må ta moralsk stilling til.

    For Taylor er det en viktig betingelse for sann frihet at fellessamfunnet gjør alle oppmerksomme på de mulige livene de virkelig kunne levd dersom de ønsket det, slik det kun blir at de selv har valgt bort mulighetene som anvendelse av personlig frihet som er grunnlaget for livsstilen de velger å leve.

    Et annet poeng Taylor trekker frem er at fellessamfunnet ikke bare bør hevde frihetsfremmende rettigheter, men også burde ha en plikt til selv å fremme dem som individer i et samfunn. Dette blir til forskjell fra en rettighet man får, en plikt man har ovenfor andre og gir videre.

  8. Taylor forsvarer noe han kaller «forskjellspolitikk», som han kontrasterer med «likhetspolitikk». Forklar hva som skiller forskjellspolitikk fra likhetspolitikk, og få frem hvordan Taylors forskjellspolitikk kan problematiseres.

  9. Martha Nussbaums kapabilitetstilnærming kan ses som en måte å vurdere livskvalitet på. Hva går denne tilnærmingen ut på, og hvordan skiller den seg fra andre måter å vurdere livskvalitet på? Få også frem hvorfor Nussbaum mener utilitarisme er en problematisk tilnærming til livskvalitet.

    Nussbaums vurdering av livskvalitet går ut på at staten tilrettelegger for at mennesket som fornuftige og politiske dyr har mange grunnleggende behov. Disse inkluderer fysiske, sosiale og intellektuelle behov. Disse behovene må dekkes for at livskvaliteten skal være god. Det innebærer at man må ha mat og drikke, husly, gode relasjoner, annerkjennelse, mulighet til å bruke evnene sine og lære å anvende dømmekraft.

    Staten skal tilrettelegge for dette og må ta høyde for at behovene ikke er de samme for alle. Noen trenger mer av noe og mindre av noe annet (f.eks mennesker med sterk funksjonsnedsettelse). Synet hennes kan i stor grad kokes ned til at et godt mål på livskvalitet er hva personer er i stand til å gjøre med det de faktisk har (og derfor mindre fokus på nok av instrumentelle goder som penger).

    Hun kritiserer utilitaristiske målinger som f.eks gjennomsnittslykke basert på at det kan bety mange er ulykkelige mens noen har det veldig bra. Det sier med andre ord lite om individet. Misnøye kan også oppstå fra urimelige store forventninger. Tilfredsstillelse er et relativt mål som ikke nødvendigvis sier så mye om det faktiske situasjonen (er jo tross alt selvreportasje).

  10. Hva innebærer Nussbaums kapabilitetstilnærming med tanke på statens plikter overfor oss som borgere?

    De krever at staten sikrer tilstrekkelige rettigheter for borgerne. Rettighetene er først sikret når muligheten til å utøve menneskelige funksjoner og evner er reell. Dette innebærer en stat som kan gjøre inngrep i privatsammenhenger som eventuellt skulle forhindre dette.

Demokrati og ekspertstyre (kap. 22)

  1. Hva går maktfordelingsprinsippet ut på, og hvordan kan maktfordeling la seg forene med demokrati?

    Maktfordelingsprinsippet handler om å dele opp og fordele makten i statsapparatet på forskjellige uavhengige statsorganer. Dette forhindrer blant annet at noen kan både lage lover og håndheve dem. I Norge lager noen lovforslag (regjeringen), noen vedtar lovforslagene (stortinget), og noen håndhever loven (politi og jus).

12.  Hvilke argumenter kan anføres for og imot henholdsvis demokrati og epistokrati (ekspertstyre)?

Demokrati kan sikre mot at makt misbrukes, samtidig kan det at mennesker som potensielt ikke vet sitt eget beste får stemme bidra til samfunnet's forderv.
Ekspertstyre fører i teorien til at de som vet best styrer best, så lenge det faktisk stemmer (noe det ikke nødvendigvis gjør).
Spørsmålet oppstår da på hvilket grunnlag man vurderer hvem som er "eksperter" og hvem som burde gjøre bedømmelsen.
Dette gjøres typisk gjennom indirekte demokrati.

Kompendium 

Teknologi og vitenskap (kap. 1-2)

  1. Hvilke måter kan man forstå sammenhengen mellom teknologi og vitenskap på? Kan man oppnå fremskritt innenfor det ene området uten fremskritt innenfor det andre? Begrunn svaret ditt og gi historiske eksempler.

    Jeg forstår det slik: (siterer ikke læreboken her)

    Det er en sammenheng mellom vitenskap og teknologi. Vitenskap (som i kunnskapsløft) kan både føre til umiddelbar teknologisk utvikling, ingen umiddelbar utvikling, og fremtidig utvikling. Lignende kan teknologisk utvikling føre til økt teoretisk forståelse og innsikt, men samtidig ikke.

    I Kina (citation needed) ser man eksempler på stor teknologisk utvikling med få tegn på økt teoretisk forståelse (da en svært praktisk/pragmatisk utvikling). I Arabiske land (citation needed) ser man eksempel på store teoretiske fremskritt, men lite teknologisk utvikling.

  2. På hvilke måter endret opplysningstiden og den industrielle revolusjonen samfunnet?

  3. Hva er «singulariteten» og hvilke bekymringer knytter seg til den?

Forskningsetikk 

  1. Hva menes med den nedadstigende rekke av tillatelighet, og hvorfor har dette blitt et sentralt prinsipp i medisinsk forskning? 

  2. I pensumteksten om forskningsetikk skriver Ruyter om forsvarslinjer for de momentene som skal beskytte enkeltpersoner og samfunn. Hvilke forsvarslinjer vektlegger forfatteren, og hva går disse ut på? 

Ingeniøretikk 

  1. Hva menes med aktivt og passivt ansvar? 

  2. Under hvilke betingelser kan en person sies å være klanderverdig (blameworthy), ifølge van de Poel & Royakkers? 

  3. Forklar hva som menes med separatisme og redegjør for den trefoldige (tripartite) modellen.

  4. Hva er et teknokrati og hva er vanlige innvendinger mot et slikt styresett?

Bærekraftige virksomheter 

  1. Hva ligger i begrepet om bærekraft? 

  2. Hva er forskjellen på “sterk” og “svak” bærekraft? 

    Jeg forstår det slik (siterer ikke læreboken her)

    Sterk bærekraft er synspunktet at man ikke kan tillate seg utvikling på bekostning av bærekraft. Svak bærekraft er synspunktet at man kan tillate seg utvikling på bekostning av bærekraft dersom de samfunnsmessige gevinstene er store nok (eller veier ut de dårlige konsekvensene).

  3. Gjør rede for John Elkingtons triple bunnlinje. Gjøre rede for noen innvendinger mot denne beskrivelsen av forholdet mellom miljø, samfunn og økonomi. 

  4. Gjør rede for alternative modeller til den triple bunnlinjen. 

  5. Hva går føre-var-prinsippet ut på? 

Environmental ethics

Hva ligger i begrepene «den usynlige hånd» (the invisible hand) og «allmenningens tragedie» (the tragedy of the commons)?

Gjør rede for begrepene «techno-think» og «grønn filosofi». På hvilke måter kan ingeniører innlemme begge disse synene i utøvelsen av egen profesjon?

Martin & Schinzinger nevner flere etiske rammeverk som ikke er menneskesentrerte. Hvilke er disse og hva kjennetegner hver av dem?

Til Ettertanke