EXPH0600 - Forelesing 7

Sist gang var det utilitarisme. Pliktetikk skiller seg fra utilitarisme ved at det ikke bare er konsekvenser som teller. Finnes det absolutte plikter/forbud?

Kant mener man fra naturens side er utstyrt med fornuft, som er alt man trenger for å vite vilke handlinger som er rette og gale. Han mener også det ikke er moralsk dersom man handler ut ifra medfølelse, dårlig samvittighet eller andre tilbøyeligheter. Plikt og fornuft er det eneste som gjør en handling moralsk (ref. det kategoriske imperativ).

Hvis man forteller en løgn fordi det er nyttig for deg

Forslag til allmenn regel:

At din løgn fungerer er avhengig av at vennen tror du forteller sannheten. Grunnen til at vennen din tror du forteller sannheten kommer fra en felles norm at man ikke skal lyve. Derfor er det selvmotsigende å lyve ettersom å lyve forrutsetter den motsatte normen (at folk vanligvis ikke lyver).

Kants øks. Kant Hevder at å ikke lyve er et eksempel på en moralsk absolutt basert på fornuft. Dersom man forteller noe sant som fører til en negativ konsekvens er man ikke moralsk ansvarlig. Men, dersom man lyver og dette fører til (i verste fall) en uforrutsett negativ konsekvens er man delvis ansvarlig for det som skjedde. Man er med andre ord kun ansvarlig for sine egne moralske handlinger.

Humanitetsprinsippet tilsier at man skal handle slik at man bruker menneskeheten, om det er i din egen person eller andre, aldri bare som middel, men alltid samtidig som et mål. Dette betyr å respektere andres autonomi. Dersom noen bruker sannheten du formidlet til noe umoralsk faller det på deres kappe og deres autonomi. Dersom du har unndratt noen sann autonomi ved å formidle noe usannt har du delvis forårsaket eventulle negative konsekvenser som følger.

Kant mener humanitetsprinsippet er en annen måte å formulere det kategoriske imperativ og at å følge den ene eller den andre vil føre til samme resultat. Et potensielt moteksempel kan være påbud om koronavaksine. Det kan være i henhold til universalitetsformuleringen, men samtidig være et brudd på humanitetsformuleringen. I den offentlige debatten brukes utilitarisme (det motsatte) ofte svært mye i helsespørsmål (som COVID). Her kan det være det burde balanseres med pliktetikk for å sette noen absolutte grenser.

Det kan være utfordrende å bruke universalitetsformuleringen i praksis. Den må ofte kobineres med humanitetsformuleringen (ref. støteksempelet).

Pliktetikken sier ikke noe om hvordan vi skal handle i envher situasjon. Det er situasjoner som er utenfor moralens område. Å gå på kino er ikke nødvendigvis en moralsk vurdering. Perfekte plikter setter grenser for hva vi kan gjøre mot andre (negative plikter). Uperfekte plikter er de som kan oppfylles på mange måter (positive plikter).

Moralsk status

Personer er de eneste individene vi har moralsk ansvar for. En person er et rasjonellt vesen (har fornuft) og som har evnen til å se seg selv som et jeg. Styrker med dette synet er at den tar høyde for etiske prinsipper som ikke har noe med konsekvensene å gjøre. Svakhetene med dette synet kan være at den ikke tar høyde for at konsekvenser i noen tilfeller bør påvirke hva som er moralsk å gjøre. Det kan også virke uintuitivt at det ikke er moralsk å besøke syke mennesker basert på medfølelse. Det kan også være en svakhet at dyr ikke har moralsk status i Kant’s pliktetikk (kommer an på hva man mener om dyr).

“To ting slutter aldri å forundre meg. Stjernehimmelen og den moralske lov i meg.”

Dydsetikk

Kommer mye fra Aristoteles, men bygger på Platon og andre filosofer. Hva vil det si å være et godt menneske? Hva er et godt liv?

Nøkkelord: dyder, fronesis (praktisk kunnskap) og eudaimonia (lykke)

Fokus på personens karakter og holdninger heller enn regler for riktig atferd. Dyder er gode karaktertrekk og laster er dårlige karaktertrekk. Det er en kritikk av utilitarisme og pliktetikk:

Det er ikke alltid at det mest upartiske valget er det mest etiske. Skillet mellom faktabeskrivelse og verdivurderinger er ikke helt hardt. Det naturlige er ofte godt for oss og det som er godt for oss er ofte riktig.

Å være en dydig person handler ikke bare om å ha rette holdninger, men også å ha de rette følelsene når vi handler. Det må også utfolde seg i aktiviteter over tid. En dydig person er en som handler dydig over tid gjentatte ganger.

En dyd er den gyldne middelvel mellom to laster:

Dømmekraft og skjønn er viktig ettersom man ikke kan ta høyde for alle regler og forhold i alle situasjoner. Man må utvikle fronesis (praktisk klokskap). Man lærer fronesis gjennom å øve seg på ulike situasjoner gjennom livet.

Et eksempel på dydsetikk kan være yrkesetikk. Man kan fort komme i situasjoner hvor man må handle i et handlingsrom som ikke dekkes av gjeldende regler. Hva gjør man da?

Dydene bidrar til at vi fungerer godt og lever gode liv. Lykke er noe som vil vise seg og ikke noe man føler i øyeblikket. Man må se hele livet i kontakst for å avgjøre om vedkommende var lykkelig. Det kan være vanskelig å forstå forholdet mellom lykkelighet og dydighet.

Kritikk av Dydsetikk

Dydsetikken kan ikke gi oss direkte handlingsveiledning. Kan derfor ansees som et supplement til utilitarisme og pliktetikk. Et motargument kan være at man ut ifra fronesis kan utlede konkrete handlingsveiledninger. Fare for relativisme: forståelsen av dydig atferd er formet av tradisjoner og vaner. Men, den samme kritikken kan anvendes mot utilitarisme og pliktetikk. Dydsetikk kan ikke fortelle oss hvordan vi bør handle som samfunn. Her er Platon uenig (ref. staten).