EXPH0600 - Forelesing 6

Etikk del II (missed Del I)

Utilitarisme -> Pliktetikk

Etikk

• Hvordan bør vi leve?
• Hvordan bør vi handle?
• Hva vil det si å være et godt menneske?

Metaetiske posisjoner:

Metaetikk vurderer etikken (f.eks etikkens mulighet).

• Moralsk Nihilisme
• Kulturrelativisme
• Moralsk Realisme/Objektivisme

Objektivisme

Forrutsetter at etikk er mulig og at det er mulig å komme frem til svar på etiske spørsmål.

• Utilitarisme
• Pliktetikk
• Dydsetikk

Utilitarisme

Trolley problem: bytter du spor?

I utilitarismen er det kun konsekvenser som har morals betydning. En handling er god dersom den har gode konsekvenser og dårlig dersom den har dårlige konsekvenser. Nytelsesprinsippet: vi bør velge det med størst og flest gode konsekvenser. Lykkeutilitarisme er at det eneste som har verdi er lykke. Dersom noe fremmer lykke er det positivt, dersom det ikke fremmer lykke, er det negativt. De mest nyttige handlingene er de som gir den størst samlede mengden lykke for flest mulig. Det vi oppfatter som verdifult har bare verdi for oss i den grad de fører til større lykke.

Dette kalles hedonisme (forfølgelse av nytelse). Hva som fører til nytelse er likegyldig. Alle former for nytelse har like stor verdi. Alt og alle som kan føle nytelse er likestillt.

Lykkeberegning

• Hvor mange berøres av handlingen?
• Hvor intens er behaget eller ubehaget?
• hvor langvarig er følelsen av behag eller ubehag?

(dette er Bentham’s klassifisering)

John Stuart Mill var uenig. Også lykkeutilitarist men skiller mellom kvalitativt ulike typer nytelse. Begrunnes emiprisk med at alle som har opplevd både enkle og avanserte gleder nesten alltid foretrekker den avanserte gleden.

Plenumspørsmål

Hvis det finnes en pille som kunne gjøre deg euforisk lykkelig hele tiden, ville du tatt den?

Mitt svar: nei

Preferanseutilitarisme

• Oppfylling av preferanser (ikke lykke)
• Frihet til å velge selv om det ikke fører til lykke
• Svakhet: Må likestille alle typer preferanser

Teller dyr’s lykke like mye som menneskers? Spiser du kjøtt, fisk, kylling osv?

Moralsk Status

(I utilitarisme)

• Å forskjellsbehandle mennesker og dyr er like dårlig begrunnet som å forskjellsbehandle på grunn av hudfarge
• Specieism (Singer 2015, s. 5) er artsjsjåvenisme
• Bare hvilken evne man har til å føle lidelse og lykke er moralsk relevant
• Dyr har moralsk status
• Moralsk status er ikke avhengig av å kunne handle moralsk

Er det forskjell på nødverge og ikke? Er det innenfor å spise kjøtt dersom du må? (ikke har noe annet alternativ)

Plenumspørsmål

Hvis du vet at du har pågrepet en terrorist som har plantet en bombe med stort skadepotensiale i et tettbebygd strøk. Er det moralsk tillatelig å torturere vedkommende? Hva med terroristens uskyldige barn?

I et utilitaristisk perspektiv ville det sannsynligvis ført til mindre ulykke å torturrere terroristen dersom man fikk forhindret eksplosjonen. Samtidig kunne lidelsen kanskje vært større for torturisten enn alle som døde momentant (avhengig av intensiteten). På en annen side vil kanskje ringvirkningene av de omkomne etter eksplosjonen være større (med mindre terroristen har en gigantisk familie). Kanskje terroristen bruker barna sine som skjold for å unngå å røpe hvor bomben ligger.

Universalnøkkel

1. Hvordan enkeltindivider bør handle
2. Hvordan politiske beslutnigner bør tas
3. Hvordan rettssystmet brukes som et virkemiddel for et bedre samfunn

Fordeling

Hva utilitarister er opptatt av

• Fordeling av goder
• Hva er rettferdig fordeling av goder

Fra et utilitaristisk perspektiv kan man argumentere både for bevaring og utjamning av forskjeller Desto mer du har av et gode jo mindre nytte vil du ha av mer (avtagende grensenytte).

Peter Singers druknende barn

Hvorfor redder man et druknende barn og velger samtidig å ikke donere penger til et sultende barn i Afrika (barnet vil dø dersom man ikke donerer).

Effektiv Alturisme

Transplantasjonseksempelet

Påpeker at det ikke finnes moralske absolutter eller grenser i utilitarisme.

Pliktetikk

(Immanuel Kant)

Fornuft, autonomi, kategoriske imperativ, universalitetsformuleringen og humanitetsformuleringen.

Pliktetikk (deontologisk etikk) er handlingsorientert etikk. Vi kjenner ikke konsekvensene våre, derfor har vi heller absolutte plikter. For at en handling skal kunne være moralsk må den være motivert av fornuften din. Handlinger motivert av ren egeninteresse er ikke moralske. Handlinger motivert av ren medfølelse, dårlig samvittighet eller andre tilbøyeligheter er heller ikke moralske. Det er ergo ikke kun konsekvensene som teller.

• Motivet for handlingen er helt avgjørende for om handlingen er moralsk.
• Fri vilje avhenger av autonomi.
• Hva skal til for at vi har autonomi (fri vilje)
• Må kunne handle annerledes (flere handlingsalternativ)
• Må være voksen, bevisst og mentalt frisk
• Må ha tilstrekkelig kunnskap om situasjonen og konsekvensene av ulike alternativ
• Autonome handlinger = moralske handlinger

(delvis fra Aristoteles)

Andre ting er at det er et skille mellom å handle aktivt og å være passiv. Fordelingen av gode og dårlige konsekvenser fungerer også annerledes enn i utilitarisme. Lik fordeling eller fordeling etter innsats?

Fornuft, moral og autonomi

Kant: vi kan bare handle moralsk når vi handler autonomt (selvlovgivende)

Når handlingene våre er motivert av følelser eller drifter, blir vi styrt av noe som ligger utenfor det som vi selv har kontroll over.

Fornuftbasert moral må være logisk konsistent:

• Du må akseptere at andre handler på samme måte som deg
• Ikke gjøre arbitrære unntak for deg selv

Platon var den første som formulerte kontradiksjonsprinsippet. Man kan ikke mene stenen både er våt og tørr på samme tid. Politikere forsøker å unngå i å bli tatt i selvmotsigelser. Alle er enige om at selvmotsigelser er irrasjonelle (som vil være problematisk i fornuftbasert moral)

Kant’s Kategoriske Imperativ

• Ulike formuleringer av samme maksime
• Gir et overordnet prinsipp som kan brukes for å vurdere om våre handlinger er i tråd med fosnuften eller ikke

“Handle bare etter det samme maksime gjennom hvilket du samtidig kan ville at skal bli en allmenn lov”

“Man bør handle slik at begrunnelsen for handlingen skal kunne bli gjort til en allmenn lov”

Neste gang: pliktsetikk og dydsetikk