EXPH0600 - Forelesning 5

Fun fact: vi er det første kullet som har dette emnet på NTNU. Det gikk relativt fort på tavla idag. Fikk ikke med meg alt og har tilføyd litt i etterkant.

Plan for dagen

Gå gjennom følgende temaer:

  1. Teleologisk natursyn
  2. Mekanistisk natursyn
  3. Evolusjonslære
  4. Utvikling

Hva ser du?

insert kjent bilde av to trær

Hva er natur?

Naturen er ikke alltid det samme og har ikke alltid blitt oppfattet som det samme (forskjellige konsepter, samme ord). Naturen (iallefall i moderne forståelse) er en del av den fysiske virkelighet og er noe vi kan påvirke. Står i kontrast til kultur.

Det previtenskapelige verdensbilde så for seg verden som en halvkule til sammenligning med dagens modell. I antikken skjedde en overgang fra mytiske til vitenskapelige forklaringsmodeller.

Det finnes et eksempel i Sokrates og Faidros hvor Sokrates henviser til en myte hvor en jente ble bortført av Boreas. Faidros spør da om Sokrates i Zeus’ navn virkelig tror på denne myten. Dette ville vært et umulig spørsmål en stund tidligere.

Filosofiske grunnbegreper

En antagelse hos grekerne var at menneskene var fornuftige og at naturen var ordnet slik at mennesket kunne forstå virkeligheten. Dette viser en link mellom de ulike feltene ovenfor i livssynet deres. Har vi samme antagelse idag?

Om vi tror verden er en rund (sfærisk) planet i et solsystem eller en halvkule, sier det noe om ontologien vår.

Platons verdensbilde

Vet ikke om jeg er helt enig i at kirken “plukket opp” ideene (kommer iallefall an på hva som menes). Ideene som ligger til grunn for det kristne verdensbildet predaterer hellenistisk filosofi og kirken har kjempet mot hellenisme (som i livssyn) fra starten av.

Men, språket filosofene etablerte benyttes av kirkefedrene (selv om ordene peker til andre konsepter og med andre nyanser i kristendommen). De får ny betydning og brukes til å forklare og utdype eksisterende ideer i Kristen Teologi (gresk er presist og var velkjent i kulturen rundt i romerriket).

Aristoteles verdensbilde

På en annen side kan jeg være ganske enig i at den katolske kirke i stor grad har giftet seg med aristoteles.

Tidlig vitenskapssyn

Aristoteles Teleologiske Livssyn

Alt har substans Noe har næringsevne Noe har mulighet til å forflytte seg og føle (sanse) Noe er fornuftet

Aristoteles Antropologi

Fornuft er essensiell egenskep En betingelse for vår eksistens som de vi er Streber mot å bruke vårt fulle potensial: bruke fornuft

Substanser er det primære og det som har egenskaper (det vi predikerer egenskaper på) Ingen substans mangler form, høyde, vekt osv. En substans består av form og materie. Formen gjør at materien som utgjør en giraff ikke er en antilope. En form er settet egenskaper som sjør en gruppe individer blir f.eks en art. Det skilles mellom nødvendige og aksidensielle egenskaper (nødvendige vs. tilfeldige)

Naturen deles i to

Alle har likevel substanser Form refererer til type og stoff/materie uttrykker en substans’ individualitet/instans (det som skiller to virkelige katter fra hverandre)

Det som skulle forklares

Aristoteles

Vi kan ikke ha kunnskap om hva en ting er før vi kjenner:

Hvorfor står det en stop her?

4 årsaker:

  1. Den materielle (en substans med fire bein)
  2. Den formale (den har en stol-form)
  3. Den bevirkende (noen har lagd den og kreftet har virket på den)
  4. Den finale (den har realisert sin form’s potensiale som stol)

Hva gjør at eikenøtten blir et eiketre?

  1. Den materielle (substans)
  2. Formal årsak (kan aldri bli en hasselnøtt eller noe annet enn en eikenøtt)
  3. Den bevirkende årsak (den kommer fra et annet tre sitt frø osv.)
  4. Den strever (som nøtt) mot å realisere sitt formål som eiketre

Eikenøtten har et telos (å bli et eiketre). Telos er relatert til formen (fullbyrdelsen av potensialet).

Den vitenskapelige Revolusjon

Leenge etterpå (1500-1600)

Mekanistisk Verdensbilde

I et mekanistisk verdensbilde fjernes alle årsaker bortsett fra den bevirkende årsak. Gallilei: Naturens bok er skrevet i matematikkens språk Newton: Alt i universet styres av lover

Gallilei trodde vitenskapen skulle avdekke hvordan verden fungerer gjennom matematikk, en kode gitt av Gud. Mennesket har fått sin fornuft for å kunne avkode naturen. Kan ligne litt på Aristoteles akkurat her. Det ligger fortsatt et lite telos her med tanke på fornuften selv om verdensbildet i stor grad har endret seg til at alt styres av matematikk og lover.

Descartes er en kjent grunnlegger av den moderne filosofien og grunnla en ikke-teleologisk fysiologi og et mekanistisk verdensbilde. Kjent for “cogito ergo sum” (jeg tenker, derfor er jeg) og derfor en tydelig rasjonalist.

Menanistisk Forklarinsmodell

Descartes hadde et ad-hoc unntak fra regelen angående mennesker. Fordi vi har fornuft finnes Gud.

Isaac Newton

Forklarte bevegelse ved hjelp av matematiske lover. Naturen skal underlegges matematikkens lover.

Det som skal forklares er ikke endring, men at noe forandrer bevegelsestilstand. Delvis brudd/ utvidelse av det mekanistiske livssynet. Nå var også naturlovene underlagd årsaker og var universelle. Naturen styres av universelle lover. Vi er underlagd naturen, derfor gjelder heller ikke Descartes unntak for mennesker. Spørsmålet oppstår da om mennesket har fri vilje.

Hvorfor fungerer det ikke så bra med fri vilje?

Ting jeg fikk med meg av plenumengasjement: Kategorier som skyld og ansvar blir meningsløse ettersom man rett og slett er predeterminert hvordan main handler. Et motargument mot at man ikke har fri vilje kan være Heisenbergs usikkerhetsprinsipp. Noen dro en Hume med at det ikke har noe å si ettersom opplevelsen vår ikke vil endre seg (vi tror vi har fri vilje). Vi vet fortsatt ikke hva bevissthet er.

Problemer for den klassiske mekanikken

Charles Darwin endret senere menneskes antropologi med sin teori om evolusjon. Skrev “On the origins of species” “Descent of Man”.

Alle arter er skapt ved en lang og uavsluttet utvikling. Dette fører menneskeheten bot fra en særstilling blant andre levende vesner over i et slektskapsforhold til andre arter. De mentale evnene til mennesker og dyr er derfor heller ikke forskjellige av slag (tenk aristoteles), men kun forskjellige i grad (monke do da dishes).

Et bibelsk natursyn vil gå imot dette ettersom mennesket er hensiktsmessig plassert på jorden og skal råde over dyrene, til forskjell fra å være en del av kategorien dyr. Her er det åpenbart stor forskjell på Darwinisme og f.eks Kristendommen hvor mennesket har et formål på jorden kontra å være blant dyrene og et rent resultat av en årsakslenke.

Teknologiske Fremskritt

De har formet våre syn på verden, naturen og oss selv. oppfinnelsen av uret førte til ideer om at kanskje virkeligheten førte som et klokkeur. Når senere utviklingen av datamaskinen skjøt fart fikk vi enda en modell til å forstå og tenke med (hvordan en datamaskin fungerer).

Troen på fremskrittet

Disse kan ses i kontrast til østlige verdensbilder som er mer sykliske og ikke beveger seg frem mot et formål eller ende.

Sammenhengen mellom teknologi og vitenskap

Skiller mellom følgende:

Videre at:

Refleksjon

  1. Hvilke natursyn gjelder idag?
  2. Hvilke natursyn mener dere ligger til grunn for ingeniørprofesjonen?

(Diskusjonsoppgave)

Min mening

Hvilke natursyn som gjelder idag vil nok variere. Kommer også an på hva spørsmålet er. Er det det mest utbredte synet, eller hvilke som finnes?

I mitt inntrykk er kanskje det mest utbredte bildet preget av en mekanistisk/deterministisk årsaksforståelse, evolusjonslære og et menneskesentrert livssyn. Men, på en annen side er de fleste mennesker religiøse. Dersom man er konsekvent (som en religiøs person) vil man i stor grad ha et teleologisk livssyn av en eller annen variant. Selv om man ikke kan kombinere det å være utelukket mekanist/determinist med en teleologisk forståelse, så inkluderer det teleologiske livsynet den typen årsak som blir eksklusiv i mekanistisk/deterministiske livssyn. Dette er noe av grunnen til at vitenskap fortsatt gir mening i et religiøst verdensbilde.

Personlig er jeg ortodoks kristen og tror det er det eneste livssynet som virkelig henger sammen. Ortodoks kristendom er teleologisk, men ikke helt på samme måte som det som presenteres her. Med tanke på natursyn stiller vi oss også bak at det finnes et skille mellom mennesker og dyr, og at menneskene blant annet er skapt til å ha herredømme/forvalte skaperverket. Vi tror også på fri vilje og mener dette er essensiellt i det kristne verdensbildet. Personlig ville jeg argumentert at epistemologi kollapser uten fri vilje, men det får jeg evt. ta igjen å argumentere for. Dette er langt nok alle rede.