EXPH0600 - Forelesing 4

Vitenskapsfilosofi II

Case Stefan

Sjenert innadvent alltid hjelpsom lite interessert for folk og verden må ha det ryddig rundt seg.

Er han sannsynligvis tømrer eller bibliotekar?

Her svarte 29 bibliotekar og 15 tømrere. (jeg svarte bibliotekar)

De 15 som svarte tømrere påpekte at han sannsynligvis er tømrer fordi det finnes så mange flere tømrere enn bibliotekarer selv om han kanskje passer bedre inn i en (stereotypisk) beskrivelse av en bibliotekar. Ikke dumt…

Det finnes her en “base rate” sannsynlighet man må ta hensyn til før “stereotypen”. På tavla ble det vist en illustrasjon som viste 10 bibliotekarer per 200 tømrere i et rutenett. I et tilfelle hvor 40% av bibliotekarene passer beskrivelsen og 10% av tømrerne, er det fortsatt flere tømrere som passer beskrivelsen enn bibliotekarer.

Bayes Teorem

Den ble nevnt men det var ikke tid til å gå gjennom teoremet. Poenget med det forrige var ikke å på forhånd vite at det finnes flere tømrere enn bibliotekarer. Poenget er å vite eller komme frem til at man burde stilt spørsmålet i førsteomgang.

Problemet var å gå rett på evidens og overså det om kommer i forkant (hvordan man tolker det og sammenhengen man setter det inn i).

Overraskelse

I dette tilfellet hadde det faktisk vært overraskende at Stefan hadde vært bibliotekar (gitt den fulle sammenhengen).

Et antatt øksedrap har funnet sted.

Hypotese (H): Butleren gjorde det

Hvis H, så E (forventet)

E er overraskende dersom H er usann

E = butleren har hender

Hvis vi observerer at butleren ikke har hender er det svert usannsynlig at butleren gjorde det. Er det at vi observerer (E) som predikert, bekreftelse av hypotesen?

Hypotese (H): mitt hjemmebrygg laget av brokkolivann og sitronsaft vil kurere forkjølelsen Predikasjon: Du vil være kurert i løpet av 14 dager hvis du drikker medisinen min Test Du drikker min medisin og 14 dager senere er du ikke lenger forkjølet Vurdering vi får dermed den observasjonen vi forventer og dette styrker hypotesen litt.

Den styrker kun litt fordi det ikke hadde vært overraskende å ha blitt “kurert” etter 14 dager selv om medisinen ikke fungerte. Saken blir noe annet dersom man hevder kurering på noe som en enkelt dag.

Paradigmer og Paradigmeskifter

Thomas Kuhn studerte hvordan vitenskap og dens sosiale rammeverk utvikler seg i et historisk perspektiv. Han mener vitenskapelig utvikling i stor grad skjer gjennom vitenskapelige paradigmeskifter.

Et paradigme består av et felles sett:

De som jobber innenfor paradigmet praktiserer normalvitenskap.

Paradigmet setter standarden for:

Paradigmer tas i stor grad for gitt og man blir bare bevisst på paradigmet man befinner seg i når man begynner å tenke over det og utforske grensene. Det som kalles normalvitenskap skjer innenfor paradigmet (hva enn det er).

Observasjoner er teoriavhengig. Normene og mønstereksemplene paradigmet gir oss, avgjør hvordan vi ser på fenomenet vi undersøker.

Blir det for mange resultater som ikke passer, settes hele paradigmet under press. Da har vi resultater som ikke er forenelig med paradigmet og det oppstår en krise der forskere ikke lenger kan stole på det gjeldende paradigmet.

Da oppstår ej disruptiv prosess der normalvitenskapsperioden blir avløst av vitenskapelige revolusjoner.

Kuhn mener vitenskapelig utvikling kontra en linjært stigende graf sett fra siden burde illustreres ovenfra som en mer abstrakt graf med døde og levende grener som både kan og ikke kan komme igjen og blandes sammen. Noe fra et gammelt paradigme kan tas med videre, men får en ny betydning og kontekst ettersom det er et helt nytt paradigme.

Eksempel på paradigmeforskjeller kan finnes mellom moderne og antikk matematikk. Dette er visstnok til tider umulig å sammenligne.

En annen kjent overgang (paradigmeskifte) var fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde eller kosmologi.

Gjennom vitenskapelig revolusjon blir et nytt paradigme tilgjengelig i en disiplin i krise. Paradigmeskifter innebærer ikke bare resultater, men at selve rammeverket må endres. Det finnes ikke et “nøytralt” sammenligningsgrunnlag mellom det gamle og det nye paradigmet.

Boken legger vekt på at Kuhns bilde er for enkelt. Et eksempel var oppdagelsen av DNA. Det førte ikke til at man forkastet alt av tidligere metoder, teorier og begrepsapparat. Samtidig revolusjonerte det forståelsen av blant annet biologi. Dersom noe kun er sant i relason til et paradigme blir det en form for relativisme. For å unngå dette trenger man en “paradigmenøytral” standard man kan måle paradigmene mot. Men hvordan kommer man på utsiden av paradigmene for å finne denne “nøytrale standarden”?

Forslag Observasjoner

Observasjoner er et eksempler på noe som kanskje kan være paradigmenøytralt. Istedenfor å basere seg på hvor paradigmet bestemmer Merkur kan være, kan man heller observere hvor den faktisk er (er iallefall tanken). Da vil man kunne navigere ett eller flere falske paradigmer basert på om prediksjonene stemmer med virkeligheten.

Sandra Harding

Hvordan påvirker standpunkt vitenskapelig arbeid? Hvordan unngår vi at verdier påvirker vitenskap på en negativ måte?

Verdier styrer forskningsspørsmål:

Verdier styrer forskningsinstitusjoner:

Eksempel: “Kanskje ligger en av løsningene på klimakrisen begravd under Gaza nå.”

Verdier påvirker forskningsresultater:

Eksempel: Når kjønnshormoner ble oppdaget ble det tolket som at menn og kvinner hadde helt forskjellige motsatte hormoner. Først på 30-tallet innrømte forskere at menn og kvinner hadde begge deler i forskjellig mengde.

The Lovers of Modena

Kanskje er det forskere som tar base rate i betraktning. Kanskje det er vi som leser våre egne tanker inn i oppdagelsen.

Frenelogi har blitt brukt for å forklare alle mulige mennesklige trekk. Forskning har blitt brukt til å forsvare og forklare kvinnens underlegne stilling mtp. høyere utdanning og annet (rakk ikke skrive).

Hvordan unngå dette

Kudos-Normene

Kudos til Robert Merton (1919-2003)

Standpunktteori og Situert Kunnskap

Utfordrer idealet på objektiv forsking. Legger vekt på forskerens sosiale posisjon.

Kunnskap er situert: Hva vi vet er også en funksjon av sosiale posisjoner og erfaringer blant aktørene som har kunnskapen.

Standpunktteorien sier det ikke finnes et en-til-en link mellom forskeren og forskningen. Minoritetsopinioner er mer verdifullt enn majoritetsopinionen ettersom den “ser begge sider”. Majoriteten ser kun majoriteten, mens minoriteten ser og forstår det som ikke er velkjent i majoriteten. De i minoriteten vil da ha god kjennskap til majoriteten ettersom den er å finne overalt.

Er upartisk, objektiv vitenskap en myte?

Heuristikker

(Det jeg fikk med meg fra en YT-video)

Heuristics are shortcuts when it comes to decisions (defaults when it comes to judgements). It is easy to put too much trust in heuristics when it would be irrational to do so.